Hopp til innhold

Nartsagnene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Pkharmat som frakter ilden til menneskeheten, ledet av gudinnen Satanaya.

Nartsagnene (adygeisk Нартхэр Адыгэ Эпос; karatjajbalkarisk Нарт таурухла; ossetisk Нарты кадджытæ, Narty kaddžytæ) er en rekke fortellinger som har sin opprinnelse i Nord-Kaukasus. De danner en grunnleggende mytologi for de lokale folkestammene i området, blant annet ossetere, tsjerkessere, abkazere, karakaijere-balkarere, tsjetsjenere og ingusjere.

Nartere er en mytologisk menneskeart av kjemper og helter.

En del av figurene som hevder seg i sagnene er:

Forskning og betydning

[rediger | rediger kilde]

Den første skrevne redegjørelse på materialet ble gjort av den kabardinanske forfatteren Shora Begmurzin Nogma på russisk i årene 1835-1843, utgitt posthum i 1861, og kom i tysk oversettelse ved Adolf Bergé i 1866. Fortellingene eksisterer i form av prosafortellinger foruten episke sanger.

Ordet «nart» har sannsynligvis iransk opprinnelse fra et urindoeuropeisk rotord som kan bety «menneske», «mann», og «helt» i ulike sammenlignbare indoeuropeiske språk.[2] En annen tolkning er at det er avledet fra det mongolske ordet narta i betydningen «solen».[3]

Alle de tekstene om nartene har en forhistorisk iransk kjerne, arvet og videreført fra forhistoriske folk og riker som skytere, sarmatere, og alanere (tsjetsjenere og ingusjetere er etterkommere fra alanere).[2][4] Sagnene kan også inneholde materiale fra lokale sagn fra enda eldre tid i Nord-Kaukasus og som kan reflektere en eldre arkaisk fortid.[2]

Basert særlig på de ossetiske versjonene har sagnene lenge blitt vurdert som et vindu mot den iransktalende oldtidskulturen. Den franske filologen Georges Dumézil benyttet den ossetiske inndelingen av nartene i tre klaner for å gi støtte til sin egen hypotese om tre funksjonssystemet (fransk «Fonctions tripartites indo-européennes»), en teori om urindoeuropeiske folk var tilsvarende delt inn i tre kaster eller samfunnsgrupper; krigere, prester og bønder, et system som kunne avleses i mytologien og sagene.

Versjonene i Nord-Kaukasus er også høyt verdsatt, særlig ettersom de vurderes som eldre[2] og har bevart «alle de merkelige detaljer som utgjør rester av tidligere tradisjoner og trosforestillinger» i motsetning til de ossetiske som har blitt «bearbeidet til en glattere fortelling».[4]

En del motiver i Nartsagnene er delt med gresk mytologi. Fortellingen om Prometheus som er lenket til fjellet Elbrus er særlig lik et element i Nartsagnene. Disse delte motivene er blitt vurdert av noen forskere som indikasjoner på en tidligere nærhet mellom folkeslag i Kaukasus og oldtidens grekere, som også delte sagnet om det gylne skinnet hvor Kolchis er blitt akseptert som en del av dagens Georgia.

I boken From Scythia to Camelot har forfatteren C. Scott Littleton og Linda A. Malcor spekulert om flere aspekter i Arthur-legendene er avledet fra Nartsagnene. Den antatte overføringen er alanene, en del av disse utvandret til nordlige Frankrike på den tiden man antar at Artur-legendene ble dannet. Disse parallellene er mest slående i den ossetiske versjonen i henhold til forskeren John Colarusso.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Tsaroïeva, Mariel (2005): Anciennes croyances des Ingouches et des Tchétchènes: peuples du Caucase du nord, ss. 199. ISBN 2-7068-1792-5
  2. ^ a b c d Colarusso, John: Nart Sagas from the Caucasus: Myths and Legends from the Circassians, Abazas, Abkhaz, and Ubykhs. Princeton University Press. xxiv, 552..
  3. ^ Sikojev, André: Über die Narten in Bezug zum Buch Kinder der Sonne
  4. ^ a b c Colarusso, John: Nart Sagas from the Caucasus Arkivert 27. august 2007 hos Wayback Machine.. Myths and Legends from the Circassians, Abazas, Abkhaz, and Ubykhs

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  1. Myths from the Forests of Circassia, ved John Colarusso
  2. Prometheus among the Circassians, ved John Colarusso
  3. The Woman of the Myths: the Satanaya Cycle (PDF) ved John Colarusso
Autoritetsdata