Hopp til innhold

Oppsamlingstaxon

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Antiloper er diverse grupper av klovdyr som ikke er geiter, sauer eller kveg

Oppsamlingstaxon eller papirkurvtaxon er et uttrykk brukt i systematisk biologi for et gruppe som er samlet under ett navn utelukkende fordi de ikke passer inn noe annet sted. De er gjerne definert ved at de mangler en eller flere egenskaper eller bygningstrekk som er typiske for etablerte grupper (apomorfier) eller ved at de ikke «tilhører» andre systematiske enheter i en gruppe. Slike oppsamlingstaxa er derfor nesten alltid parafyletiske og noen ganger polyfyletiske og er stort sett ikke regnet som gyldige enheter i systematikken.

Eksempler

[rediger | rediger kilde]

Det kjente begrepet invertebrater (virvelløse dyr) er et eksempel på en slikt «alt mulig annet»-kategori, og består av de 98% av aller kjente dyrearter som mangler ryggrad. Andre kjente oppsamlingstaxa inkluderer protister, parasitter, antiloper og slekten Megalosaurus, den første slekten av rovdinosaurer som ble beskrevet.[1]

Oppsamlingstaksa i systematikken

[rediger | rediger kilde]

Systematisk arbeide går ofte ut på å splitte opp slike oppsamlingstaxa og sortere artene i naturlige grupper. Noen ganger kan oppsamlingstaxa «reddes» ved at man strammer inn på kravene og derved skaper naturlige grupper som kan beholde navn med en hvis historisk eller sentimental verdi. Megalosaurus ble reddet på denne måten.[2] Andre grupper har for mye «lort og langhalm» til at de kan reddes som systematiske enheter, slik som antiloper. Parafyletiske grupper er eksempler på relativt ryddige oppsamlingstaxa. I systematikken forsøker man å unngå slike, men noen av de mest kjente gruppene er likevel beholdt av både sentimentale og praktiske grunner, slik som amfibier, krypdyr, dinosaurer og forskjellige slektene av menneskets forfedre.

Andre tilsvarende begreper

[rediger | rediger kilde]

Et beslektet begrep er «formtaxa», der grupper deler levevis (ofte som generalister) og derved likner hverandre på grunn av konvergent evolusjon. Faunaen i ediacara – uansett om de er forløpere for de kambriske gruppene eller ikke er beslektet med noen moderne rekker – kan per i dag bare grupperes som formtaxa. Sjøfugler er et annet eksempel på en formgruppe som ikke representerer en slektskapsgruppe. Slike revideringer kan noen ganger gå den andre veien. Vannsalamandere, som i utgangspunktet var tenkt på som et uttrykk for en måte å leve på, ser nå ut til å representere en monofyletisk gruppe.[3]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Benson, R.B.J.; Barrett, P.M.; Powell, H.P., & Norman, D.B. (2008). «The taxonomic status of Megalosaurus bucklandii (Dinosauria, Theropoda) from the Middle Jurassic of Oxfordshire, UK». Palaeontology. 51 (2): 419–424. doi:10.1111/j.1475-4983.2008.00751.x. 
  2. ^ Dodson, P. & Weishampel, D.B., red. (2007). The dinosauria (2. utg.). Berkeley, Calif.: University of California Press. s. 96. ISBN 978-0520254084. 
  3. ^ Zhang, Peng; Papenfuss, Theodore J.; Wake, Marvalee H.; Qu, Lianghu; Wake, David B. (2008). «Phylogeny and biogeography of the family Salamandridae (Amphibia: Caudata) inferred from complete mitochondrial genomes» (PDF). Molecular Phylogenetics and Evolution. 49 (2): 586–597. PMID 18801447. doi:10.1016/j.ympev.2008.08.020. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 30. oktober 2017.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 2. februar 2017. Besøkt 30. oktober 2017. 
Autoritetsdata