Per Giertsen
| Per Giertsen | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. juni 1906 | ||
| Død | 1990 | ||
| Beskjeftigelse | Lege | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Oslo | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Per Egeberg Giertsen (1906–1990) var en norsk lege, særlig kjent for sitt arbeid med å hjelpe medlemmer av den norske motstandsbevegelsen under og etter andre verdenskrig.
Før krigen
[rediger | rediger kilde]Giertsen ble født i Kristiania (Oslo) og ble uteksaminert fra Det Kongelige Frederiks Universitet med cand.med.-graden i 1932. Han arbeidet som kommunelege i Nedre Eiker fra 1932 til 1934, før han flyttet tilbake til Oslo hvor han etablerte sitt eget legekontor.[1]
Andre verdenskrig
[rediger | rediger kilde]Under den tyske okkupasjonen av Norge ble Giertsen involvert i den norske motstandsbevegelsen. Fra 14. september 1944[2] var han kontakt for sabotasjegruppen Aks 13000.[3] Under et sabotasjeangrep mot bensintanker ved Vestheim skole ble sabotør Reidar Smith skutt, men klarte å krype hjem til sin tante Frieda Smith, som kontaktet Giertsen. Giertsen dro til Smiths hjem, og den følgende morgenen brakte han den skadde sabotøren til sitt eget hjem, hvor han ble tatt vare på i tre uker.[4] Denne ordningen, hvor Giertsen både utførte "feltbesøk" og tilbød husly, fortsatte. Giertsen bistod med nesten alle kamprelaterte skader i Aks 13000.[3] Han hjalp også med skader som ble påført andre steder, som Per Røeds arm skade etter et hestebitt.[5]
Etterkrigstiden
[rediger | rediger kilde]Etter Norges frigjøring i mai 1945, da Aks 13000 ble omorganisert til Sentralledelsens Aksjonskommando under den midlertidige hjemmefronten, fortsatte Giertsen sitt arbeid.[6] Uten betaling utførte han medisinske undersøkelser av alt sabotasjepersonell i distriktet, på et hotell i Frogner sammen med Ole Øyseth. Han strevde senere med å få anerkjent visse sabotørskader som krigsskader som kvalifiserte for velferdsytelser. En spesifikk sak, hvor en sabotør til slutt ble tildelt veteranvelferd, strakte seg fra 1950 til 1958.[7] Giertsen fortsatte også sin legepraksis og arbeidet deltid i selskapene Fred. Olsen & Co. fra 1935 til 1947, Aftenposten fra 1945 til 1973, Esso Norge fra 1945 til 1955, Leif Höegh & Co. fra 1955 til 1975 samt ved det norske kongehusets administrasjon fra 1945 til 1984. Han var også lege under Vinter-OL i 1952 samt ved Holmenkollen-arrangementer.[1]
Han ble dekorert med Forsvarsmedaljen 1940 – 1945 og Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. Han mottok også et hedersplakett fra Foreningen for Skiidrettens Fremme.[1]
Giertsen døde i september 1990.[6]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c «Dagens navn». Aftenposten (norsk). 26. juni 1986. s. 14.
- ^ Øyen, Odd, red. (2007). Milorg D13 i kamp. Fra det hemmelige militære motstandsarbeidet i Oslo og omegn 1940–1945 (norsk) (2nd utg.). Oslo: Orion. s. 107. ISBN 978-82-458-0839-1.
- ^ a b Øyen, ed, 2007: p. 97
- ^ Øyen, ed, 2007: pp. 114–115
- ^ Øyen, ed, 2007: p. 209
- ^ a b Røed, Per (14. september 1990). «Per E. Giertsen (obituary)». Aftenposten (norsk). s. 11.
- ^ Øyen, ed, 2007: p. 210