Hopp til innhold

Romanes

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Romanes
Romani
Brukt iUngarn,[1] Østerrike,[2] Bosnia-Hercegovina,[3] Colombia,[4] Finland, Tyskland,[5] Kosovo, Montenegro, Nord-Makedonia,[6] Norge,[7] Polen,[8] Danmark, Romania,[9] Serbia,[10] Slovakia,[11] Sverige[12]
Antall brukere4,8 millioner
Lingvistisk
klassifikasjon
Indoeuropeisk
  Indoarisk
Skriftsystemgresk, kyrillisk, latinsk.
Språkkoder
ISO 639-2rom
ISO 639-3rom
Glottologroma1329

lenke=:: Wikipedia på romanes
Romanes på Wiktionary

Romanés eller romani er et indoarisk språk med mange varianter som blir brukt av folkegruppene romá og sinti, to av flere folkegrupper som tradisjonelt er kjent under samlebetegnelsen sigøynere. Termen romanés er på romanés intet eget substantiv, men heller et adverb som betyr "som en rom". I Norge snakker skandinaviske romanifolk (tidligere kalt tatere) en egen romanidialekt som kalles «rotipa» i deler av folket eller romani rakripa.

Utbredelse

[rediger | rediger kilde]

En regner med at varianter av romanés blir talt av ca. 40 millioner mennesker.[trenger referanse] I Europa lever det 10–12 millioner roma, og nesten alle disse kan forstå hverandre tross dialektforskjeller.[trenger referanse] Eksempelvis bor det 10 000 roma i Finland.[trenger referanse] Disse hører til Kàlo-gruppen (Kaale), som dukket opp i Sverige-Finland1500-tallet. Språket deres har det samme rettsvern som samiske språk.

Ordtilfang

[rediger | rediger kilde]

Ordtilfanget i romanes bærer sterkt preg av sigøynernes historie. Kjernen av ordtilfanget kommer fra de indoariske språkene rundt Punjab i India. Mange ord ligner på de tilsvarende ord i punjabi og hindi — slik som tallene fra én til fem. Andre vesentlige kilder er armensk, gresk, slaviske språk, romanske språk og germanske språk. Det finnes også enkelte hebraiske og finske ord i romanes.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «ScriptSource - Hungary». Besøkt 21. august 2023. 
  2. ^ «ScriptSource - Austria». Besøkt 21. august 2023. 
  3. ^ «ScriptSource - Bosnia and Herzegovina». Besøkt 21. august 2023. 
  4. ^ «ScriptSource - Colombia». Besøkt 21. august 2023. 
  5. ^ «ScriptSource - Germany». Besøkt 21. august 2023. 
  6. ^ «ScriptSource - Macedonia». Besøkt 21. august 2023. 
  7. ^ «ScriptSource - Norway». Besøkt 21. august 2023. 
  8. ^ «ScriptSource - Poland». Besøkt 21. august 2023. 
  9. ^ «ScriptSource - Romania». Besøkt 21. august 2023. 
  10. ^ «ScriptSource - Serbia». Besøkt 21. august 2023. 
  11. ^ «ScriptSource - Slovakia». Besøkt 21. august 2023. 
  12. ^ «ScriptSource - Sweden». Besøkt 21. august 2023.