Hopp til innhold

Skjønnsretten

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Skjønnsretten var en særdomstol som etter plan- og bygningsloven av 1985, § 60 kunne opprettes særskilt i det enkelte tilfelle av Kommunaldepartementet etter søknad fra en kommune for å avgi skjønn etter loven.

Domstolen skulle ha fem medlemmer – formannen med varamann utnevnes av departementet, mens de resterende fire medlemmene utnevnes av tingretten. Formannen og hans varamann må oppfylle de alminnelige krav som gjelder for dommere. I spesielle tilfeller kan departementet bestemme at flere kommuner skal ha en felles skjønnsrett. De nærmere regler for skjønnsrettens behandling av saken finnes i skjønnsprosessloven av 1. juni 1917. Skjønnsretten som særdomstol ble opphevet fra 1. januar 2009 med ny plan- og bygningslov. På opphevelsestidspunktet var det kun tre kommuner som hadde særskilte skjønnsretter - Stavanger, Bergen, og Trondheim.

Skjønnsprosessloven er generell, og gjelder således også andre former for skjønn hjemlet i andre lover. I andre tilfeller behandles saken i en særlig prosessform, men av de alminnelige domstoler, og retten benevnes således ikke som skjønnsrett. Det er angitt to typer skjønn; Det ene er lensmannskjønn med lensmann og to lekmenn, det andre er rettslig skjønn med dommer og fire lekmenn.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]