Hopp til innhold

Slaget ved Messines

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Slaget ved Messines
Konflikt: Vestfronten under første verdenskrig
Dato21. mai17. juni 1917
StedUtenfor Ieper, Belgia
ResultatBritisk seier, tysk retrett
Stridende parter
Keiserriket Tysklands flagg Det tyske keiserrikeStorbritannias flagg Storbritannia
Australias flagg Australia
New Zealands flagg New Zealand
Kommandanter og ledere
Keiserriket Tysklands flagg kronprins Rupprecht av BayernStorbritannias flagg Herbert Plumer
Styrker
126 000 mann
6 divisjoner
216 000 mann
12 divisjoner
72 stridsvogner
Tap
23 000 mann24 562 mann
Vestfronten
Belgia ( • Liège • Namur)
Grensene ( • Mons)  • Den store retretten ( • Marne)
 • Antwerpen  • Kappløpet mot havet ( • Ypres1)
 • Artois1  • Champagne1  • Hartmannswillerkopf
 • Neuve Chapelle  • Ypres2 • Artois2
 • Champagne2  • Loos  • Artois3
 • Verdun  • Somme  • Arras  • Aisne2
 • Champagne3  • Messines  • Passchendaele
 • La Malmaison  • Slaget ved Cambrai
 • Våroffensiven  • Hundredagers offensiven

Slaget om Messines var et britisk 17 dager langt artilleribombardement av tyske posisjoner ved vestfronten under første verdenskrig. Etter bombardementet fulgte et storskala angrep. Slaget begynte den 21. mai 1917 ved Mesen (fransk: Messines) i vestre Flandern (på mange eldre kart kalles Mesen for det franske Messines). Slaget inntraff rett før det tredje slaget ved Ieper.

Krigen år 1917

[rediger | rediger kilde]

Ved inngangen til år 1917 var østfronten rolig etter at sentralmaktene nesten fullstendig hadde erobret Romania. Dette tapet bød på problemer for Ententen. Revolusjonssbestrevelsene i Russland ble støttet av tyskerne. De tyske styrkene hadde også lykkes i å trekke seg nesten uskadde tilbake til Siegfriedlinjen. I og med denne forkortelsen av fronten kunne tyskerne konsentrere sine krympende styrker. De allierte begynte på flere større offensiver på vestfronten, men ingen av disse offensivene skapte nevneverdige forandringer. Franskmennene forsøkte å få til et gjennombrudd i Aisne og i Champagne. De store franske tapene førte til en vanskelig og tung krisesituasjon på den franske siden. De franske styrkene begynte til og med å gjøre opprør, noe det franske lederskapet svarte på med harde straffer. Etter at Tyskland erklærte uinnskrenket ubåtkrig trådte USA inn i krigen på de alliertes side.

Planlegging

[rediger | rediger kilde]

Den britiske generalen Douglas Haig planla en fornyet offensiv i Flandernområdet. Målet var de tyske ubåtbasene ved Oostende og Zeebrugge ettersom Tyskland hadde erklært ubåtkrig. For å kunne angripe disse havnene måtte de allierte trenga seg gjennom de tyske posisjonene på den 76 meter høye Messineåsen (Mesen) som ble kontrollert av tyske styrker.

sitat Mine herrer, vi skriver kanskje ikke historie i morgen, men vi kommer i det minste til å forandre geografien. sitat slutt
Kommentar av general Herbert Plumer til sin stab kvelden før angrepet.
Et kunstig tre ble brukt som observasjonspost på Hill &3 av australske styrker

Om morgenen den 21. mai 1917 åpnet britene, under general Herbert Plumer, ild med 2 000 kanoner mot Wytschaetebogen (Wijtschate). De tyske posisjonene ble bombardert kontinuerlig fram til den 7. juni klokken 2.50. De tyske posisjonene, tilfluktsrommene og feltartilleriet ble i stor grad ødelagt. De tyske styrkene hadde riktignok blitt advart og kunne komme seg i sikkerhet lengre bak og kunne på den måten forberede seg til det kommende angrepet. Etter at artilleribombardementet opphørte tok de tyske styrkene seg tilbake til de raserte skyttergravene fordi de forventet en infanteriframrykking. Den britiske offensiven begynte klokken 3.10 med avfyringen av 19 miner. I de påfølgende eksplosjonene døde omkring 10 000 tyske soldater umiddelbart. Den 3. bayerske divisjonen ble nesten totalt utslettet. Dette resulterte i at det tyske forsvaret nesten totalt kollapset. Britiske, kanadiske og australske minører hadde gravd tunneler til et dyp på 15 til 30 meter under de tyske posisjonene og plassert ut til sammen 22 miner. Hver mine bestod i snitt av 21 tonn sprengstoff, den største minen ved St. Eloi bestod av 42 tonn ammonal. Eksplosjonen var den mest høylytte eksplosjon forårsaket av mennesker og kunne ifølge enkelte utsagn høres helt til Dublin og til den britiske statsministeren David Lloyd Georges bosted i Downing Street 10 i London. Tre miner eksploderte ikke ved antennelsen. En mine eksploderte i 1955 i en storm, men drepte bare ei ku. En annen mine ble funnet og desarmert av tyskerne. Ytterligere en mine ligger begravd, udetonert. Den sammenlagte lengden på tunnelene var 8 000 m. Etter eksplosjonen avfyrte det britiske artilleriet rundt 2 250 kanoner mot de tyske posisjonene. Ni allierte divisjoner fra den britiske 2. armé gikk til angrep ved å anvende giftgass og 72 stridsvogner. Innen tre timer var frontlinjen tatt og tyskerne måtte trekke seg tilbake. Tyske motangrep ble forsøkt uten å lykkes og førte kun til at de allierte erobret mer land.

Eksplosjonene

[rediger | rediger kilde]
Minens navn Ladning (kg) Kraterdiameter (m)
Hill 60 A 24 200 58
Hill 60 B 31 700 79
St Eloi 43 300 53
Hollandscheschour 1 15 500 56
Hollandscheschour 2 6 800 32
Hollandscheschour 3 7 900 43
Petit Bois 1 13 600 53
Petit Bois 2 13 600 66
Maedelstede Farm 42 600 66
Peckham 30 400 73
Spanbroekmolen 41 200 76
Kruisstraat 1 13 600 71
Kruisstraat 2 13 600 66
Kruisstraat 3 13 600 62
Kruisstraat 4 8 800 1 & 4 ble koblet sammen
Ontario Farm 27 200 61
Trench 127 Left 16 300 55
Trench 127 Right 22 700 64
Trench 122 Left 9 000 59
Trench 122 Right 18 100 69

Slaget ved Messines anses å være den mest fremgangsrike offensiven under første verdenskrig og styrket de alliertes moral. Plumer ville gjenoppta offensiven, men ble beordret til å stanse av Haig som forberedte det tredje slaget ved Ieper.

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Alexander Barrie: War Underground. The Tunnellers of the Great War, Spellmount, Steplehurst 2000, ISBN 1-86227-081-3
  • Gerald Gliddon: Arras & Messines, 1917, Sutton Publishing, Stroud, Gloucestershire 1998, (VCs of the First World War Series), ISBN 0-7509-1641-9
  • Peter Oldham: Messines Ridge. Ypres, Cooper, London 1998, (Battleground Europe), ISBN 0-85052-624-8
  • Ian Passington: Pillars of fire. The battle of Messines Ridge, Juni 1917, Sutton Publishing, Stroud, Gloucestershire 1998, (VCs of the First World War Series), ISBN 0-7509-1704-0
  • Hedley Paul Willmott: Der Erste Weltkrieg, Gerstenberg, Hildesheim 2004, ISBN 3-8067-2549-7
  • Christian Zentner: Illustrierte Geschichte des Ersten Weltkriegs, Bechtermünz, Eltville 1990, ISBN 3-927117-58-7

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]