Hopp til innhold

Stemjern

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et moderne stemjern med kunstoffskaft

Stemjern, huggjern og huggmeisel er ulike jernverktøy for bearbeiding av tre og lignende materialer. De brukes for å fjerne materiale for å lage for eksempel plansenkinger, skjøter (f.eks. tappsammenføyning) eller hull.

Et stemjern er et finere verktøy, og brukes til å stemme (trykke eller presse[1]) med håndmakt, for eksempel når man skal forme treverk for å lage en tappsammenføyning. Det kan også brukes til å stikke eller skjære med.[2] Det har en stålegg som er på 33° i den ene enden, av varierende bredde fra 5 mm til 50 mm. Eggen står vinkelrett på lengderetningen og har et skaft av tre eller plast i den andre.

Et huggjern er et litt grovere verktøy, og brukes til å hogge ut stykker av treverk eller andre materialer, ofte med en treklubbe. Skaftet er ofte forsterket med ringer av jern, slik at det ikke går i oppløsning når jernet bankes inn i arbeidsstykket ved hjelp av en treklubbe eller gummihammer. For bruk med hammer bruker man istedet huggmeisel, som er en enda grovere variant.

En huggmeisel er en grov variant med bred kileformet og herdet egg (meisel), drives med hammerslag.

Hardhet på stålet

[rediger | rediger kilde]

Stemjern fås med ulik hardhet på stålet. Mykt stål vil være enklere å slipe, men vil raskere bli sløvt igjen. Hardt stål vil dermed holde seg skarpt lengre. For hardt stål kan enklere knekke. Hardheten kan måles med Rockwell-skalaen sin C-skala (HRC). Eksempelvis kan en herdet klinge ha en hardhet på rundt 60 HRC.

  • Stemjern: Brukes ved at det presses mot arbeidsstykket med håndmakt. Det finnes mange spesialiserte typer stemjern til forskjellige arbeidsoperasjoner.
    • Tappjern, type stemjern som kan brukes til å lage tapper for tappsammenføyning. Har avfasing langs sidene for at verktøyet skal få plass når man former svalehaleskjøter. Foruten tappsammenføyning anses tappjern som en variant av stemjernet som kan være egne til mange varierte oppgaver. De fleste moderne stemjern kommer i dag med avfasing langs sidene (lik som for tappjern) for å utvide bruksområdene.
  • Huggjern eller hoggjern, har skaft dimensjonert for å slås på med treklubbe, og brukes til å hogge ut stykker fra arbeidsemnet.
    • Hulljern eller huljern, er en variant av huggjern til å lage hull eller uthulinger, og har derfor buet eller v-formet skjæreflate (for eksempel en konkav og en konveks side)
  • Huggjernkniv, et kraftig verktøy som både er spiss på tuppen og langs ene siden, og kan brukes på vanlig måte til tappforbindelser, samt til kløyving ved å slå på bakeggen (som fortrinnsvis er slagfast) med en hammer.
  • Huggmeisel, grov variant med bred kileformet og herdet egg (meisel), drives med hammerslag.

Referanser

[rediger | rediger kilde]