Hopp til innhold

Sunset Boulevard (film)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sunset Boulevard
Generell informasjon
Utgivelsesår4. august 1950
Lengde110 min.
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiBilly Wilder
ProdusentCharles Brackett
ManusforfatterBilly Wilder,
Charles Brackett,
and D.M. Marshman Jr.
SjeffotografJohn F. Seitz
Foran kamera
MedvirkendeWilliam Holden,
Gloria Swanson,
Erich von Stroheim
Annen informasjon
Budsjett$1 752 000 USD (est.)
Prod.selskapParamount Pictures
Eksterne lenker
Offisielt nettsted

Sunset Boulevard (også kjent som Sunset Blvd.) er en amerikansk film noir fra 1950, som har elementer av drama, grøsser og svart komedie. Filmen, som er oppkalt etter den berømte Boulevard i Beverly Hills, er regissert av Billy Wilder. Hovedrollene spilles av William Holden som Joe Gillis, en ung manusforfatter på randen, og Gloria Swanson som Norma Desmond, en falmet stumfilmstjerne, som vever den intetanende Gillis inn i sitt spinn av drømmer om nye triumfer på det hvite lerret. Erich von Stroheim, Nancy Olson, Fred Clark, Lloyd Gough og Jack Webb medvirker i birollene. Filmregissøren Cecil B. DeMille og sensasjonsjournalisten Hedda Hopper spiller seg selv, og filmen har stumfilmstjernene Buster Keaton, H. B. Warner og Anna Q. Nilsson i cameoroller.

Filmen ble vel mottatt av anmelderne, ble nominert til elleve Oscar og vant tre. Den anses idag for å være en klassiker og nevnes ofte som en av de beste amerikanske filmene i historien. Filmen var i 1989 blant den første gruppen filmer som ble ansett «kulturelt betydningsfulle» og ble utvalgt til bevaring i USAs National Film Registry. I 1998 ble den rangert som nummer 12 på det amerikanske filminstitutts liste over de 100 beste amerikanske filmer i det 20. århundre.[1]

Andrew Lloyd Webber laget i 1993 musikalen Sunset Boulevard, basert på filmen.

En av stumfilmens virkelige divaer, Norma Desmond (Gloria Swanson), har trukket seg tilbake fra scenelyset og bor nå i Beverly Hills. Hun har knapt vært utenfor døren siden hun ble skjøvet ut i mørket av Hollywood da talefilmen kom og krevde «stemmer» framfor «fjes». Norma er bitter mot filmindustrien i Hollywood, men takknemlig mot sine trofaste fans som fremdeles sender fanbrev. Hun planlegger å gjøre et storslått comeback på filmlerretet. Joe Gillis (William Holden), en mislykket forfatter i beit for penger, tar på seg jobben med å skrive et manus som skal gjøre henne til stjerne igjen.

Gillis flytter inn hos Norma og oppdager en verden hvor alt er bygd opp omkring bedrag. Butleren (Erich von Stroheim) skriver fanbrevene, hennes sjeldne besøkende hyller henne som om det fortsatt var 1925, Gillis selv har tatt på seg manusjobben under falske premisser og den største hykleren er Norma selv; ethvert tilløp til en rokering av hennes verdensbilde velger hun bryskt å ignorere. Hun vil heller prøve å ta sitt eget liv.

Medvirkende

[rediger | rediger kilde]

Priser og nominasjoner

[rediger | rediger kilde]
Gloria Swanson og William Holden ble begge nominert til Oscar for sine rolleskildringer.

Sunset Boulevard vant tre Oscar i kategoriene:[2]

Filmen ble dessuten nominert i følgende kategorier:[2]

Sunset Boulevards elleve nominasjoner ble det året kun overgått av filmen Alt om Eva, som var nominert til 14 Oscar og vant seks, blant annet Oscar for beste film og for beste regi.

Filmen ble dessuten tildelt fire Golden Globe-priser for beste film, beste kvinnelige hovedrolle, beste regissør og beste musikk. Wilder og Brackett vant en Writers Guild of America-pris for manuskriptet, og Directors Guild of America nominerte Wilder til en pris for sin regi. Det amerikanske National Board of Review tildelte filmen prisen for beste film og Swanson for beste kvinnelige hovedrolle.

To av hovedpersonens replikker fra filmen ble i 2005 rangert blant de 25 beste replikkene i amerikansk filmhistorie, i kåringen AFI's 100 Years…100 Movie Quotes.

  • «All right, Mr. DeMille, I'm ready for my close-up.» («OK, Mr DeMille. Jeg er klar for nærbilde.»)
  • «I am big! It's the pictures that got small.» («Jeg er stor. Det er filmene som har blitt mindre.»)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «AFI's official PDF of the 1998 and 2007 rankings» (PDF). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen (PDF) 21. juli 2011. Besøkt 16. mars 2017.  «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 21. juli 2011. Besøkt 15. august 2017. 
  2. ^ a b «The 23th Academy Awards (1951) Nominees and Winners». Academy of Motion Picture Arts and Sciences (AMPAS). Besøkt 15. august 2017. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]