Hopp til innhold

Syntesegass

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Syntesegass eller syngas er det viktigste mellomproduktet i konverteringsprosesser av naturgass til mer foredlede produkter som ammoniakk, metanol, olefiner (MTO)) og syntetisk bensin og diesel (GTL, for eksempel Fischer-Tropsch-prosessen). Syngass fra oljeraffineri brukes i enkelte moderne gasskraftverk som innsatsfaktor (brensel) i kraftproduksjonen.

Fremstilling

[rediger | rediger kilde]

Syngas til brensel produseres ofte ved forgassing av kull eller kommunalt avfall etter følgende reaksjonsligninger:

C + H2OCO + H2
C + O2CO2
CO2 + C → 2CO

Når syngas er mellomprodukt i industriell syntese av hydrogen og ammoniakk, fremstilles det også fra naturgass, (via dampreforming reaksjonen):

CH4 + H2OCO + 3 H2

Syngas fra søppel-til-energi forgassingsanlegg brukes som drivstoff for å generere elektrisitet.[1]

Kullforgassingsprosesser er rimelig effektive og ble brukt i mange år for å fremstille lysgass (kullgass) for gasslykt før elektrisk lys ble vanlig tilgjengelig.

Syntesegass i Norge

[rediger | rediger kilde]

I Norge fremstiller Yara syntesegass for sin produksjon av ammoniakk og gjødsel. Statoil fremstiller også syntesegass i sitt metanolanleggTjeldbergodden basert på naturgass i rør fra nordsjøen.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]