Hopp til innhold

Tore Linné Eriksen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tore Linné Eriksen
FødtTore Vitalis Linné Eriksen
2. mai 1945Rediger på Wikidata (79 år)
Kolbotn
BeskjeftigelseHistoriker og professor
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
Universitetet i Trondheim
NTNU
NasjonalitetNorge
UtmerkelserBrageprisen for lærebøker (1993)
Sverre Steen-prisen (2023)[1]

Tore Linné Eriksen (født 1945) er en norsk historiker, faglitterær forfatter og professor i utviklingsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus.[2][3]

Eriksen er tidligere elev ved Oslo katedralskole i Oslo. Han var en av initiativtakerne til Operasjon Dagsverk i 1964. I 1965/1966 var han forlagsredaktør i PAX forlag, og i 1968 var han formann i Det Norske Studentersamfund og redaksjonssekretær i ukeavisa «Orientering». Han har grunnfag statsvitenskap og tok hovedfag i afrikansk historie ved Universitetet i Trondheim (cand.philol.). Han flyttet deretter til Lusaka i Zambia på utredningsoppdrag for SIDA. I 1977 kom han hjem og studerte sosiologi før han ble forsker ved Nordiska Afrikainstitutet i Uppsala. I 1979-1981 var han sjefredaktør for humaniora og samfunnsvitenskap i Universitetsforlaget. Fra 1981 ble han stipendiat ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) og flyttet igjen til Lusaka og arbeidet som stipendiatforsker for NUPI/ UN Institute for Namibia. Fra 1987 arbeidet som forsker for NUPI før han i 1997 ble tilsatt ved Utviklingsstudiet, Høgskolen i Oslo (nå OsloMet-storbyuniversitet), der han var professor fra 2007.

Politisk engasjement

[rediger | rediger kilde]

Eriksen meldte seg inn i Sosialistisk Venstrepartis forgjenger Sosialistisk Folkeparti i 1961, samme år partiet ble stiftet. Han har hatt en rekke tillitsverv i SV, Nei til EU, Attac, Handelskampanjen, Utviklingsfondet og Fellesrådet for Afrika, og har vært nestleder i det nasjonale Fagrådet for utviklingsstudier. I mai 2011 meldte han seg ut av SV i protest mot partiets støtte til NATOs bombing av Libya og dets manglende oppfølging av egne standpunkter i miljø- og utviklingspolitikken.[4]Er nå medlem av partiet Rødt. Fra 2012 til 2015 var han styreleder for SUNO-Norge, som ga støtte til en organisasjon i Bangladesh som driver et nettverk av musikkskoler for barn og unge. Han er bokredaktør i Gnist – Marxistisk tidsskrift[5] og bokanmelder i Klassekampen.

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • Det politiske universitet. En bok om studenter og makt (redaktør) (Oslo, Gyldendal, 1969)
  • Hva er USA-imperialismen? Artikler om De forente staters innenriks- og utenrikspolitikk. (redaktør) (Oslo, Gyldendal, 1970)
  • The political economy of Namibia (Uppsala, Nordiska Afrikainstitutet, 1989)
  • Norway and the liberation of Southern Africa (Uppsala, Nordiska Afrikainstitutet, 2000)
  • Nelson Mandela. Et liv i Kamp mot rasisme og undertrykking (Oslo, Omnipax, 2002)
  • Det første folkemordet i det tjuende århundret. Namibia 1903-1908 (Oslo, Unipub, 2007)
  • Globalhistorie 1750-1900. En sammenvevd og delt verden (Oslo, Cappelen Damm Akademisk, 2010)
  • Utvikling. Innføring i utviklingsstudier (Oslo, Cappelen Damm Akademisk, 2013)
  • Sør-Afrikas historie. Førkoloniale samfunn, apartheid og frigjøring (Kristiansand, Portal, 2016)
  • Afrika. Fra de første mennesker til i dag (Cappelen Damm 2019) - ISBN 9788202566326
  • 1986: The Conover-Porter Award, African Studies Association (USA) for The Political Economy of Namibia.
  • 1993: Brageprisen for beste norske lærebok, «Norge og Verden, 1850- 1940»
  • 2002: Kultur- og kirkedepartementets fagbokpris for barn og ungdom, for boka Nelson Mandela – Et liv i kamp mot rasisme og undertrykking.[6]
  • 2008: Høgskolen i Oslos formidlingspris
  • 2010: Historisk Tidsskrift-prisen fra Den norske historiske forening for artikkelen «Folkemord i et komparativt koloniperspektiv: et riss av en fagdebatt».

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ hifo.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ 75 års omtale i Aftenposten 2. mai 2020
  3. ^ Halle Jørn Hanssen: Forskeren og solidaritetsmennesket Tore Linné Eriksen fyller 75 år - Klassekampen 2. mai 2020
  4. ^ Klassekampen 21. mai 2011. Melder seg ut i protest.
  5. ^ «Gnist – Marxistisk tidsskrift » Om oss». marxisme.no. Besøkt 6. oktober 2018. 
  6. ^ «Nelson Mandela - Et liv i Kamp mot rasisme og undertrykking». Fellesrådet for Afrika. Arkivert fra originalen 20. november 2006. Besøkt 23. september 2007.