Hopp til innhold

VM i fotball for klubblag

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Verdensmesterskapet i fotball for klubblag
IdrettFotball
Stiftet2000
GrunnleggerFIFA
ForbundFIFA
Antall lag7
Regjerende mesterSpanias flagg Real Madrid (2022)
Flest titlerSpanias flagg Real Madrid (5)
Fotball VM i fotball for klubblag 2024

VM i fotball for klubblag , offisielt navn FIFA Club World Cup, også kalt «verdensmesterskapet for fotballklubber», er en årlig fotballturnering for herrer med de beste klubblagene fra hvert kontinent. Den første turneringen ble spilt i Rio de Janeiro og São Paulo i Brasil i 2000 med åtte deltagende klubber, blant annet Manchester United og Real Madrid.[1]

Etter turneringen i Brasil i 2000 ble den praktiske gjennomføringen av en slik turnering kraftig kritisert i Europa, da UEFA og de deltagende europeiske klubbene mente den ble for omfattende og at den ødela for mye av opplegget i det hjemlige fotballoppsettet. Eksempelvis så Manchester United seg nødt til å trekke laget fra FA-cupen i 2000 for å kunne delta i VM-turneringen, noe som ikke ble mottatt pent av hverken media eller publikum, selv om det var FA som presset på for deltagelse. Begrunnelsen fra FA var at det ville være uheldig for Englands søknad om å arrangere VM i fotball i 2006 dersom den engelske representanten skulle takke nei til deltagelse.[2] Kritikken rettet seg også mot kriteriene for hvilke lag som var kvalifisert for deltagelse.

FIFA forsto at det måtte endres på spilleplanene for turneringen, og avlyste den planlagte VM-turneringen i 2001, som skulle vært spilt i Spania. Løsningen var en slags utvidelse av den eksisterende Intercontinental Cup (Toyota Cup), og FIFA ønsket en form for kontinuitet ut ifra den gamle turneringen. Intercontinental Cup var en cup mellom vinneren av Mesterligaen og vinneren av Copa Libertadores i Sør-Amerika og derfor ikke et reelt verdensmesterskap men trofé bestrøket av de to mest avanserte kontinenter i fotballverdenen, spesielt i de årene. Fra 2017, de vinnende lagene i Intercontinental Cup som offisielt verdensmestere.[3]

Siden 2005 har turneringen blitt arrangert i Asia (Japan og De forente arabiske emirater) og erstattet Intercontinental Cup som VM-turnering for klubblag. Deltagere i turneringen er vinnerne av de respektive «Champions League-turneringene» i henholdsvis Afrika, Asia, Europa, Nord-Amerika og Oseania, og vinneren av Copa Libertadores i Sør-Amerika. Fra 2007 får vinneren av J-League i Japan spille kvalifisering mot laget fra Oseania om en kvartfinaleplass. Klubbene fra Afrika, Asia og Nord-Amerika får starte i kvartfinalen, mens lagene fra Europa og Sør-Amerika starter direkte i semifinalen.[1]

For liste over vinnere av det tidligere «VM for klubblag», se Intercontinental Cup

År Finale Bronsefinale Stadion
Vinner Resultat Finalist Tredjeplass Resultat Fjerdeplass
2000 Corinthians Brasils flagg 0 – 0 e.e.o.
(4 – 3 str.)
Brasils flagg Vasco da Gama Necaxa Mexicos flagg 1 – 1 e.e.o.
(4 – 3 str.)
Spanias flagg Real Madrid Maracanã,
Rio de Janeiro
2005 São Paulo Brasils flagg 1 – 0 Englands flagg Liverpool Saprissa Costa Ricas flagg 3 – 2 Saudi-Arabias flagg Al Ittihad International Stadium,
Yokohama, Japan
2006 Internacional Brasils flagg 1 – 0 Spanias flagg Barcelona Al-Ahly Egypts flagg 2 – 1 Mexicos flagg América International Stadium,
Yokohama, Japan
2007 A.C. Milan Italias flagg 4 – 2 Argentinas flagg Boca Juniors Urawa Red Diamonds Japans flagg 2 – 2
(4 – 2 str.)
Tunisias flagg Étoile du Sahel International Stadium,
Yokohama, Japan
2008 Manchester United Englands flagg 1 – 0 Ecuadors flagg LDU Quito Gamba Osaka Japans flagg 1 – 0 Mexicos flagg Pachuca International Stadium,
Yokohama, Japan
2009 Barcelona Spanias flagg 2 – 1 e.e.o. Argentinas flagg Estudiantes Pohang Steelers Sør-Koreas flagg 1 – 1 e.e.o.
(4 – 3 str.
)
Mexicos flagg Atlante Zayed Sports City Stadium,
Abu Dhabi, FAE
2010 Internazionale Italias flagg 3 – 0 Den demokratiske republikken Kongos flagg TP Mazembe Internacional Brasils flagg 4 – 2 Sør-Koreas flagg Seongnam Ilhwa Chunma Zayed Sports City Stadium,
Abu Dhabi, FAE
2011 Barcelona Spanias flagg 4 – 0 Brasils flagg Santos Al-Sadd Qatars flagg 0 – 0
(5 – 3 str.)
Japans flagg Kashiwa Reysol International Stadium Yokohama, Japan
2012 Corinthians Brasils flagg 1 – 0 Englands flagg Chelsea Monterrey Mexicos flagg 2 – 0 Egypts flagg Al-Ahly International Stadium Yokohama, Japan
2013 Bayern München Tysklands flagg 2 – 0 Marokkos flagg Raja Casablanca Atlético Mineiro Brasils flagg 3 – 2 Kinas flagg Guangzhou Evergrande Stade de Marrakech, Marokko
2014 Real Madrid Spanias flagg 2 – 0 Argentinas flagg San Lorenzo Auckland City New Zealands flagg 1 – 1
(4 – 2 str.)
Mexicos flagg Cruz Azul Stade de Marrakech, Marokko
2015 FC Barcelona Spanias flagg 3 – 0 Argentinas flagg River Plate Sanfrecce Hiroshima Japans flagg 2 – 1 Kinas flagg Guangzhou Evergrande International Stadium i Yokohama, Japan
2016 Real Madrid Spanias flagg 4 – 2 e.e.o. Japans flagg Kashima Antlers Atlético Nacional Colombias flagg 2 – 2
(4 – 3 str.)
Mexicos flagg América International Stadium i Yokohama, Japan
2017 Real Madrid Spanias flagg 1 – 0 Brasils flagg Grêmio Pachuca Mexicos flagg 4 – 1 De forente arabiske emiraters flagg Al-Jazira Zayed Sports City Stadium,
Abu Dhabi, FAE
2018 Real Madrid Spanias flagg 4 – 1 De forente arabiske emiraters flagg Al-Ain River Plate Argentinas flagg 4 – 0 Japans flagg Kashima Antlers Zayed Sports City Stadium,
Abu Dhabi, FAE
2019 Liverpool Englands flagg 1 – 0 e.e.o.[4] Brasils flagg Flamengo Monterrey Mexicos flagg 2 – 2
(4 – 3 str.)
Saudi-Arabias flagg Al-Hilal Khalifa International Stadium, Doha, Qatar
2020 Bayern München Tysklands flagg 1 – 0 Mexicos flagg UANL Al-Ahly Egypts flagg 0 – 0
(3 – 2 str.)
Brasils flagg Palmeiras Education City Stadium, Al Rayyan, Qatar
2021 Chelsea Englands flagg 2 – 1 e.e.o. Brasils flagg Palmeiras Al-Ahly Egypts flagg 4 – 0 Saudi-Arabias flagg Al-Hilal Mohammed bin Zayed Stadium, Abu Dhabi, De forente arabiske emirater

Spillerpriser

[rediger | rediger kilde]

Turneringens beste spiller får «Gullballen» (som ikke må forveksles med Ballon d'or). Nest beste spiller får «Sølvballen», og tredje beste spiller får «Bronseballen». I tillegg deles det ut en Fair Play-pris og en pris til treneren på det vinnende laget.

År Gullballen Sølvballen Bronseballen Toppscorer Fair Play-prisen Vinnende trener
2000 Brasils flagg Edílson Brasils flagg Edmundo Brasils flagg Romário Brasils flagg Romário (3)
Frankrikes flagg Nicolas Anelka (3)
Saudi-Arabias flagg Al-Nassr Brasils flagg Oswaldo de Oliveira
2005 Brasils flagg Rogério Ceni Englands flagg Steven Gerrard Costa Ricas flagg Cristian Bolaños Uruguays flagg Luis Suárez (5)
Englands flagg Peter Crouch (2)
Costa Ricas flagg Alvaro Saborio (2)
Saudi-Arabias flagg Mohammed Noor (2)
Englands flagg Liverpool Brasils flagg Paulo Autuori
2006 Portugals flagg Deco Brasils flagg Iarley Brasils flagg Ronaldinho Egypts flagg Mohamed Aboutreika (3) Spanias flagg Barcelona Brasils flagg Abel Braga
2007 Brasils flagg Kaká Nederlands flagg Clarence Seedorf Argentinas flagg Rodrigo Palacio Brasils flagg Washington (3) Japans flagg Urawa Red Diamonds Italias flagg Carlo Ancelotti
2008 Englands flagg Wayne Rooney Portugals flagg Cristiano Ronaldo Ecuadors flagg Damián Manso Englands flagg Wayne Rooney (3) Australias flagg Adelaide United Skottlands flagg Alex Ferguson
2009 Argentinas flagg Lionel Messi Argentinas flagg Juan Sebastián Verón Spanias flagg Xavi Hernández Brasils flagg Denilson (4) Mexicos flagg Atlante Spanias flagg Josep Guardiola
2010 Kameruns flagg Samuel Eto'o Den demokratiske republikken Kongos flagg Dioko Kaluyituka Argentinas flagg Andrés D'Alessandro Colombias flagg Mauricio Molina (3) Italias flagg Internazionale Spanias flagg Rafael Benítez
2011 Argentinas flagg Lionel Messi Spanias flagg Xavi Brasils flagg Neymar Argentinas flagg Lionel Messi (2)
Brasils flagg Adriano (2)
Spanias flagg Barcelona Spanias flagg Josep Guardiola
2012 Brasils flagg Cássio Brasils flagg David Luiz Perus flagg Paolo Guerrero Argentinas flagg César Delgado (3)
Japans flagg Hisato Satō (3)
Mexicos flagg Monterrey Brasils flagg Tite
2013 Frankrikes flagg Franck Ribéry Tysklands flagg Philipp Lahm Marokkos flagg Mouhcine Iajour Argentinas flagg Darío Conca (2)
Argentinas flagg César Delgado (2)
Marokkos flagg Mouhcine Iajour (2)
Brasils flagg Ronaldinho (2)
Tysklands flagg Bayern München Spanias flagg Josep Guardiola
2014 Spanias flagg Sergio Ramos Portugals flagg Cristiano Ronaldo New Zealands flagg Ivan Vicelich Spanias flagg Sergio Ramos (2)
Wales’ flagg Gareth Bale (2)
Mexicos flagg Gerardo Torrado (2)
Spanias flagg Real Madrid Italias flagg Carlo Ancelotti
2015 Uruguays flagg Luis Suárez Argentinas flagg Lionel Messi Spanias flagg Andrés Iniesta Uruguays flagg Luis Suárez (5) Spanias flagg FC Barcelona Spanias flagg Luis Enrique
2016 Portugals flagg Cristiano Ronaldo Kroatias flagg Luka Modrić Japans flagg Gaku Shibasaki Portugals flagg Cristiano Ronaldo (4) Japans flagg Kashima Antlers Frankrikes flagg Zinedine Zidane
2017 Kroatias flagg Luka Modrić Portugals flagg Cristiano Ronaldo Uruguays flagg Jonathan Urretaviscaya Brasils flagg Maurício Antônio (2)
Brasils flagg Romarinho (2)
Portugals flagg Cristiano Ronaldo (2)
Spanias flagg Real Madrid Frankrikes flagg Zinedine Zidane
2018 Wales’ flagg Gareth Bale Brasils flagg Caio Colombias flagg Rafael Santos Borré Wales’ flagg Gareth Bale (3)
Colombias flagg Rafael Santos Borré (3)
Spanias flagg Real Madrid Argentinas flagg Santiago Solari
2019[5] Egypts flagg Mohamed Salah Brasils flagg Bruno Henrique Brasils flagg Carlos Eduardo Libyas flagg Hamdou Elhouni (3)
Algeries flagg Baghdad Bounedjah (3)
Tunisias flagg Espérance Tysklands flagg Jürgen Klopp

Turneringsoppsett

[rediger | rediger kilde]

Fra 2007 er det faste oppsettet slik:

Runde 1:

Kvartfinaler:

Etter trekning settes det opp to kamper som spilles mellom:

Plasseringskamp

  • Tapende kvartfinalister spiller kamp om 5.- og 6.-plass

Semifinaler:

Etter trekning settes det opp to kamper som spilles slik:

Bronsefinale:

  • Tapende semifinalist Kamp 1 mot tapende semifinalist Kamp 2

Finale

  • Vinner av semifinale Kamp 1 mot vinner av semifinale Kamp 2

Totalt åtte kamper spilles med det nåværende oppsettet.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «FIFA Club World Cup 2017» (PDF). FIFA Report 2017. Zurich: Fédération Internationale de Football Association. Arkivert fra originalen (PDF) 30. desember 2017. Besøkt 28. januar 2018. 
  2. ^ «Club World Cup: How a trip to Brazil won Man Utd the title». 
  3. ^ FIFA Council approves key organisational elements of the FIFA World Cup Arkivert 27. oktober 2017 hos Wayback Machine. - Recognition of all European and South American teams that won the Intercontinental Cup – played between 1960 and 2004 – as club world champions./ www.fifa.com
  4. ^ «Firmino writes Liverpool into Club World Cup history» Arkivert 21. desember 2019 hos Wayback Machine., fifa.com
  5. ^ «Salah headlines Qatar 2019 award winners», fifa.com, 21. desember 2019

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]