Hopp til innhold

Vestre Slidre

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Vestre Slidre
Utsyn over Lomen fra Garbergfeltet, med Vang noe mot venstre og Jotunheimen i bakgrunnen. Nede ved fjorden er Lomen til høyre.

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeInnlandet
Statuskommune
Innbyggernavnvestreslidring
Grunnlagt1849
Adm. senterSlidre
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann

463,3 km²[2]
421,02 km²[1]
42,28 km²[1]
Befolkning2 091[3] (2023)
Bef.tetthet4,97 innb./km²
Antall husholdninger1 016
Kommunenr.3452
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerHaldor Ødegård (Senterpartiet) (2019, 2023)
Kart
Vestre Slidre
61°03′38″N 8°55′02″Ø

Vestre Slidre er en kommune i Innlandet. Den grenser i nordvest til Vang, i nordøst til Øystre Slidre, i øst til Nord-Aurdal og i sørvest Hemsedal.

Kommunen ligger i Valdres i det sentrale Sør-Norge, mellom Hallingdal og Gudbrandsdalen.

Areal og befolkning

[rediger | rediger kilde]

Vestre Slidre kommune er en av de seks Valdres-kommunene i Innlandet fylke. Slidrefjorden og Strandefjorden, som er en del av Begnavassdraget, deler kommunen i to. På østsida stiger terrenget opp mot de høyeste barskogkledde områda i Norge. I vest går dalsidene over i slakke og vide fjellvidder med store sammenhengende stølsområder der en ennå finner aktiv stølsdrift. Lengst mot vest nær grensa til Hemsedal finner en fjelltopper på over 1600 meter.

Kommunen har ca. 2 200 innbyggere fordelt på 464 km² . De aller fleste er bosatt langs vassdraget og E16 som går gjennom kommunen. Kommunen har tre tettsteder: kommunesenteret Slidre, handelssenteret Røn/Fosheim og bygdesenteret Lomen. Kommunen har også et satsingsområde for reiseliv på Vaset.

Mye er kjent om disse bygdene fra sagatiden, og før den tid også. Av de mest dominerende minnene som fortsatt påtreffes er Einangsteinen fra år 300.

Fra sagaene kan en lese at Harald Hårfagre var den første konge (872930) av Norge. I 866 gikk han til den første av en serie kriger mot små kongeriker. Senere i 872, etter å ha vunnet slaget i Hafrsfjord nær Stavanger, ble han konge av hele landet.

Snorre Sturlason forteller i Heimskringla at Hellig Olav i 1023 kom uten varsel fra Sogn. Dette var under hans kristningsferd i Norge. I Valdres var bøndene uforberedt og han klarte å ta alle båtene deres. Bøndene gikk likevel hardt mot Hellig Olav og ville ikke gi seg. Da snudde Olav og sa at han ville dømme i saker mellom dem. På kvelden for hærmennene til Olav rundt i bygdene og tente på gårdene. Det splitta bondehæren og de kom tilbake og sa de ville ta kristendommen. Det er uklart om dette skjedde ved Vangsmjøse eller ved Slidrefjorden.

Det ble i 2000 funnet samiske gammetufter ved Rennsennvatnet og dette er det sørligste funnet av samiske bosetninger. Disse ble utredet i 2006. I alt er det tre gammer og en flyttstein med tre skålgroper på det fredete feltet. I september 2009 skal feltet graves ut av Kulturhistorisk museum.

Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Vestre Slidre.

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 55,5 −0,5 571 −39 10 +1 3
Bygdeliste 23,2 +1,5 238 +2 4 1
Arbeiderpartiet 14,3 −0,7 147 −16 2 −1 1
Miljøpartiet De Grønne 7,0 −0,3 72 −8 1
Valgdeltakelse/Total 61,5 % 1 042 17 5
Ordfører: Haldor Ødegård (Sp) Varaordfører: Gerd Nanti Vika Helle (Sp)
Merknader: Kilde: [4] og [5]

Severdigheter

[rediger | rediger kilde]
Lomen stavkirke

Lomen stavkirke er en stavkirke med hevet midtrom som ligger i bygda Lomen. Det er antatt at kirken er bygd i andre halvdel av 1100-tallet. Ved hjelp av årringsdatering er kirken datert til 1179 mens de første skrevne kildene som omtaler kirken dukker opp i 1325 og 1334.

Slidredomen (Vestre Slidre kirke) er en middelaldersk steinkirke fra slutten av 1100-tallet eller århundreskiftet rundt 1200. Den var sannsynligvis hovedkirke for Valdres i middelalderen. Kirken er romansk, men nok yngre enn den ser ut, og en vanlig datering er begynnelsen av 1200-tallet. Sikker datering har en av skipets takverk 1268 mens noen kilder plasserer den så tidlig som 1170.

Einangsteinen er en runestein som er risset med den eldre futharken. Steinen står på en gravhaug øverst i Gardbergfeltet. Den er antatt å være fra 300-tallet, og regnes som Nordens eldste runestein som står på sitt opprinnelige sted. Verdens eldste runestein er Svingerudsteinen, som ble oppdaget i 2021. Einangsteinen har fått navn etter den nærliggende gården Einang. Den og Barmensteinen fra Selje i Nordfjord regnes som de eldste, norske runesteinene fra folkevandringstiden som fortsatt står der de ble reist.

Kjente personer

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]