Hopp til innhold

Artabasdos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Artabasdos
Dødetter 743
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • Bysantinsk keiser Rediger på Wikidata
EktefelleAnna, gift med Artabasdos
BarnNiketas
NasjonalitetØstromerriket
RegjerteJuni 741 – November 743
DynastiIsauriske dynasti
ForgjengerKonstantin V
EtterfølgerKonstantin V

Det bysantinske riket under Artabasdos’ forgjenger Leo III i 717. Det skraverte området angir angrep fra araberne.

Artabasdos eller Artavasdos (gresk: Ἀρτάβασδος eller Ἀρταύασδος, armensk: Արտավազդ, Artavazd, Ardavazt, latinisert som Artabasdus), var en bysantinsk general av armensk avstamning som hadde makten i Østromerriket fra juni 741 (eller 742) til november 743. Hans regjeringstid kom etter et kupp mot keiser Konstantin V, som imidlertid beholdt kontrollen over flere themer (militærdistrikter) i Lilleasia og som gjenvant makten etter forholdsvis kort tid.

Maktovertakelsen

[rediger | rediger kilde]

Omkring 713 oppnevnte keiser Anastasios II den armenske Artabasdos som strategos (guvernør) i distriktet Theme Armeniac, etterfølgeren til den armenske hæren, som okkuperte områdene i Pontus, Armenia Minor, og Nord-Kappadokia, med hovedstad i Amasea. Etter Anastasios' fall i 715 inngikk Artabasdos en avtale med sin guvernørkollega Leo som var strategos i theme Anatolic om å styrte den nye keiseren Theodosius III. Avtalen ble forseglet ved at Anna, Leos datter, ble lovet bort til Artabasdos, og ekteskapet mellom dem ble inngått etter at Leo besteg tronen som keiser Leo III i mars 717[1].

Artabasdos fikk tittelen kouropalates («palassmester») og ble kommandør (komēs) i theme Opsikion samtidig som han beholdt kontrollen over sin opprinnelige theme. Leo III døde i 741. I juni 741 eller 742. Etter at Leos sønn Konstantin V kom på tronen, besluttet Artabasdos å gjennomføre statskupp og avsette sin svoger mens sistnevnte var på militært oppdrag i Lilleasia for å bekjempe arabiske styrker fra Umajjad-kalifatet på den sørøstlige grensen. Konstantin flyktet til Amorion (Amorium) mens Artabasdus inntok Konstantinopel med stor folkelig støtte, og ble kronet til keiser.

Regjeringstid og fall

[rediger | rediger kilde]

Artabasdos var motstander av forgjengerens religionspolitikk, ikonoklasmen, som Leo III innførte i 726 og som resulterte i en mer enn hundreårig heftig religiøs strid i Det bysantinske riket. Artabasdos gjeninnførte den ortodokse kirkens syn med støtte blant annet fra pave Zacharias. Like etter hans tiltredelse ble også Artabasdos’ kone Anna kronet og gitt æresnavnet Augusta, hans sønn Nikephoros ble utropt til medkeiser, mens hans andre sønn Niketas ble innsatt som ansvarlig for theme Armeniac. Men mens Artabasdus også sikret seg støtte fra themene Trakia og Opsikion, hadde Konstantin sikret seg støtte fra themene Anatolic og Thracesian (under strategoen Sisinnios).

Den uunngåelige sammenstøtet mellom Artabasdos og Konstantin kom i mai 743, da Artabasdos ledet offensiven mot Konstantin, men ble beseiret. Senere samme år beseiret Konstantin også Niketas (stratego i theme Armeniac), og 2. november 743 inntok Konstantin V Konstantinopel og pågrep rivalen. Artabasdos og hans sønner ble blindet og forvist til klosteret Chora i utkanten av Konstantinopel[2]. Datoen for hans død er ukjent.

Med sin kone Anna som var datter av keiser Leo III hadde Artabasdos ni barn, blant andre:

  • Nikephoros, som var medkeiser 742-743
  • Niketas som var strategos i theme Armeniac nordøst i dagens Tyrkia fra 742 til 743.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ The Chronicle of Theophanes, Anno Mundi 6207 (s 81)
  2. ^ Garland, Lynda (2006), Byzantine women: varieties of experience 800–1200

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]



Østromersk keiser
Isauriske dynasti
Forgjenger:
Konstantin V
741743 Etterfølger:
Konstantin V
Østromerriket