Bruker:Iceblock/Klassisk og moderne astronomi
- 1976 AA
- Aberrasjon
- daglig aberrasjon
- kromatisk aberrasjon
- årlig aberrasjon
- Abscisse
- Absolutt bane
- Absolutt nullpunkt
- Absolutt størrelsesklasse
- absolutt størrelsesklasse (stjerner)
- absolutt størrelsesklasse (galakser)
- absolutt størrelsesklasse (himmellegemer som tilhører solsystemet)
- Absolutt temperatur
- Absorpsjonsspektrum
- Adonis
- Aerolitt
- Afrodite
- Aftenstjernen (Hesperos)
- Ahnighito (Teltet)
- Airglow også kjent som natthimmellys
- Akilles
- Akse
- 1
- 2
- 3
- Akselerasjon
- Albedo
- Alcor
- Aldebaran
- Alfa (bokstav)
- Alfa (område på Venus)
- Alfapartikkel også kjent som heliumkjerne
- Algol
- Beta Persei
- Alkalimetall
- Almagest
- Almanakk
- Altasimutal montering
- a.m.
- Amalthea (måne)
- Amalthea (asteroide)
- Amatørastronom
- Ammoniakk
- Ampere
- Amplitude
- Andromeda (mytologi)
- Andromeda (stjernebilde)
- Andromedatåka
- Solas apeks
- Aphel
- Aphelium
- Apogé
- Apollo (asteroide)
- Apollo-programmet
- Apollo-asteroider
- Apollon
- Apparent størrelsesklasse
- Apside
- Arecibo
- Arend-Roland 1956h
- Ares også kjent som Mars
- Argo
- Argon
- Arizonakrateret også kjent som Barringerkrateret
- Armille
- Asimut
- Aspekter
- Assosiasjon (stjerner)
- Aster
- Asteroide
- Asteroidefamilie også kjent som Hirayama-familie
- A-stjerne
- Astraea
- Astralkrefter
- Astroarkeologi
- Astrobiologi
- Astrofysikk
- Astrofysisk institutt
- Astrograf
- Astrolabium
- Astrolog
- Astrologi
- Astromekanikk også kjent som himmelmekanikk
- Astrometri
- Astronaut
- Astronomia Nova
- Astronomical Ephemeris
- Astronomisk bredde
- Astronomisk enhet
- Astronomiske avstandsenheter
- Astronomiske koordinatsystemer
- Horisontkoordinater
- Asimut
- Høyde
- Ekvatorkoordinater
- Timevinkel
- Deklinasjon
- Ekvatorkoordinater
- Rektascensjon
- Deklinasjon
- Ekliptikkoordinater
- Lengde
- Bredde
- Galaktiske koordinater
- Lengde
- Bredde
- Astronomiske kunstur
- Astronomiske symbol
- Astronomiæ Instauratæ Mechanica
- Athene
- Pallas Athene
- Atlantis (ørken på Mars)
- Atlas Coelestis
- Atom
- Atommasseenheten
- Atommassen
- Atomnummer
- Atomtid
- Applications Technology Satellite (ATS)
- AU
- Aurora (polarlys)
- Avstandsmodulus
- Balmerserien
- Baneelementer
- Baneformer
- Bar (måleenhet)
- Barnard 335
- Barnards stjerne
- Barysentrum
- BD også kjent som Bonner Durchmusterung
- Beaufort-skalaen
- Bededag
- Betapartikler også kjent som elektroner
- Bethe-syklusen
- Betulia
- Bielas komet
- Bielidene
- Big-bang-teorien
- Billion
- Bindingsenergien
- Blanketing-effekt
- Bodes lov
- Bohrs atommodell
- Bolide
- Bolometrisk størrelsesklasse
- Boltzmanns lov
- Bonner Durchmusterung også kjent som BD
- Brackett-serien
- Bredde
- Breddegrad
- Breddesirkel
- Bremsestråling
- Brentkratret
- B-stjerne
- Solar burst
- Bølgemekanikk
- Bånd også kjent som molekylspektrum
- cal også kjent som Kalori
- Callisto (måne)
- Callisto (asteroide)
- Caloris Planitia
- Carina-tåka
- Carringtons tall
- Cassinis deling
- Castor
- Celest
- Celest mekanikk
- Cepheider
- klassiske cepheider
- type I cepheider
- Delta Cephei-variable
- type II cepheider
- kortperiodiske cepheider også kjent som RR Lyrae-variable
- Ceres
- Cerro Tololo
- Cesiumuret
- CETI også kjent som Communication with Extra-Terrestrial Intelligence
- Charon
- Chiron
- Chryse Planitia
- Cirkumpolarstjerne
- Cirrus
- Cirruståka
- CNO-syklusen også kjent som karbon-nitrogen-oksygen-syklusen
- Coma Berenice-hopen også kjent som Comahopen
- Copernicus
- Coronae Borealis-hopen
- Coulombs lov
- CP 1919 også kjent som Cambridge Pulsar, rektascensjon 19 h 19 min
- C-stjerne
- Cumulo-stratus
- buklesky
- strato-culumus
- Cumulus også kjent som haugskyer
- Cydonia (område på Mars)
- Cytherisk
- Cølostat
- Dag
- Dagbue
- Daglig bevegelse
- DAPP-satellitter
- Data Acquisition and Processing Program satellites
- Datogrense
- Deferent
- Degenerert gass
- Deimos
- astronomisk deklinasjon
- magnetisk deklinasjon
- deklinasjonssirkel
- 1
- 2
- Delta Cephei
- Demring
- De revolutionibus orbium coelestium
- Deuterium også kjent som tungt hydrogen
- Diffuse galaktiske tåker
- Dionysisk æra også kjent som kristelig æra
- Big Dipper
- Direkte bevegelse
- Djevelstjernen også kjent som Demonstjernen
- D-laget
- Astrometrisk dobbeltstjerne
- 1
- 2
- Fotometrisk dobbeltstjerne
- Fysisk dobbeltstjerne
- Optisk dobbeltstjerne
- Spektroskopisk dobbeltstjerne
- Visuell dobbeltstjerne
- Dopplereffekten
- Dopplerforbredning
- Dorado
- Gullfisk
- Sverdfisk
- Drakemåned også kjent som knutemåned
- Dvergstjerne også kjent som dverg
- dynamisk astronomi
- Dyrekretsen
- Zodiakus
- Dyrekretsens tegn
- Døgn
- Siderisk døgn
- Soldøgn
- Stjernedøgn
- Tropisk døgn
- Eagle (månelandingsfartøy)
- Ebbe
- Efemeride
- Efemeridetid
- Effektiv temperatur
- Egenbevegelse
- Ekliptikken
- Ekliptikkhellingen
- Ekliptikkoordinater
- Eksentrisitet
- Eksitert tilstand også kjent som anslått tilstand
- Eksobiologi også kjent som astrobiologi
- Eksosfæren
- Eksoterm prosess
- Ekspanderende univers
- Eksploderende stjerne også kjent som nova også kjent som supernova
- Ekstinksjon
- Ekstragalaktisk
- Ekstragalaktisk tåke også kjent som galakse
- Ekstraterrestrisk
- Ekvator
- himmelens ekvator
- jordas ekvator
- Ekvi- også kjent som lik også kjent som samme
- Ekvinoktium også kjent som jevndøgn
- E-laget
- Elefantordenen
- Elektromagnetisk stråling
- Elektron
- Elektronvolt
- Elementer
- grunnstoff
- baneelementer
- Elementærpartikler
- Elevasjon
- I ellevte time
- Elliptisitet også kjent som flattrykning
- Elliptisk galakse
- Elongasjon
- Emisjonsspektrum
- Emisjonståke
- Enckes komet
- Endoterm prosess
- Energi
- Energitransport
- Episykel
- Epoke
- Erg
- Eridanus (mytologi)
- Eridanus (stjernebilde)
- Eros
- Eruptiv stjerne
- E.T.
- Europa
- eV
- fade out
- Faeton
- Fakler
- fotosfæriske fakler
- kromosfæriske fakler
- Fargeindeks
- Farge-størrelsesklasse-diagram
- Faser
- Fechners lov
- Fellestid
- Fiksstjerne
- Filament
- Filtergram
- Firmamentet
- Fisjon
- Fjære
- F-lag
- Flamsteeds himmelatlas også kjent som Atlas Coelestis
- Flare
- Flarestjerner
- Flash spektrum
- kromosfærens spektrum
- Flattrykning også kjent som elliptisitet
- Flo
- Fluorescens
- Foranderlig stjerne
- Forbudte linjer
- Formaldehyd også kjent som H2CO
- Formørkelse
- Formørkelsesvariabel stjerne også kjent som fotometrisk dobbeltstjerne
- Forvirringens år også kjent som 46 f.Kr.
- Fot (måleenhet)
- Fotoelektrisk måling
- Fotografisk spektralområde
- Fotometri
- Foton også kjent som lyskvant
- Fotosfæren
- Fotovisuell størrelsesklasse
- Foucaults pendelforsøk
- Fram (skip)
- Fraunhoferlinjer
- Frekvens
- Fremadgående bevegelse også kjent som direkte bevegelse
- F-stjerne
- Fullmåne
- Fusjon
- Galakse
- Galaksehop
- Galaktisk
- Galaktiske koordinater
- Galaktiske stjernehoper også kjent som åpen stjernehop
- Galaktiske tåker
- Galileiske måner
- Gammastråling
- Gammel stil også kjent som juliansk kalender
- Ganymede (måne)
- Ganymede (asteroide)
- Gauss (måleenhet)
- Geigerteller
- Gemini (stjernebilde)
- Gemini-programmet
- Geo
- Geodesi
- Geografiske koordinater
- Geografisk bredde
- Geografisk lengde
- Geografisk mil
- Geoide
- Geomagnetisk felt
- Geomagnetiske stormer
- Georgium sidus også kjent som Georgs stjerne
- Geosentrisk
- Geosentrisk verdenssystem
- Geostasjonær bane
- Gjestestjerne
- Gjøa
- Globuler også kjent som Boks globuler
- GMT
- Gnomon
- Gol (sted på Mars)
- Goldstone radarteleskop
- Gorgoner
- Grafitt
- Grand Canyon
- Granulasjon
- Gravitasjon
- Gravitasjonskollaps
- Gravitasjonskonstanten
- Greenwich meridian også kjent som nullmeridianen
- Greenwich-observatoriet
- Greenwich tid også kjent som verdenstid også kjent som vesteuropeisk tid
- Gregoriansk kalender også kjent som ny stil
- Grunnstoff
- Grunntilstanden
- G-stjerne
- h (Plancks konstant)
- h (symbol for time)
- H I-område
- H II-område
- Hades
- Hale-observatoriene
- Hale-teleskopet
- H-alfa
- Halleys komet
- Halo
- galaktisk halo
- halo (rundt sola eller månen)
- Harmonices Mundi
- Harvardklassifikasjonen
- Harvard-observatoriet
- Haute Provence-observatoriet
- HD også kjent som Henry Draper Catalogue
- HDE også kjent som Henry Draper Extension
- Heisenbergs usikkerhetsprinsipp
- Hektor (asteroide)
- Hektor (mytologi)
- Helicon
- Helios (sola)
- Helios (mytologi) også kjent som Helios (gud)
- Heliosentrisk
- Heliosentrisk verdenssystem
- Helium
- Henry Draper Catalogue
- Henry Draper-systemet
- Hera
- Hermes (mytologi)
- Hermes (asteroider)
- Hertzsprung–Russell-diagram også kjent som H–R-diagram
- Hestehodetåka
- Hevelius' himmelatlas
- Hidalgo
- Nordlige himmel
- Himmelaksen også kjent som verdensaksen
- Himmelkula
- Himmelmekanikk også kjent som celest mekanikk også kjent som dynamisk astronomi
- Himmelplan
- Himmelpolene
- Himmelretninger
- Himmeluret
- Historia Coelestis
- Hoba-West meteoritten
- H- og K-linjene
- Astronomisk horisont også kjent som sann horisont
- Naturlig horisont også kjent som kimmingen
- Horoskop
- Hovedserien
- H–R-diagram
- Hubble-klassifikasjon
- Hubbles lov
- Hulromstråling også kjent som sort stråling
- Hun Kal
- Hundestjernen
- Hvit dverg
- Hvitt lys også kjent som integrert lys
- Hyadene
- Hydrogen, 21 cm-linjen
- Hydrogenbrenning
- Hydrogenspektret
- Hyperbolsk hastighet
- Hyperoner
- Hz
- Høstjevndøgn
- Høstjevndøgnspunktet
- Høyde
- Iapetus
- IC også kjent som Index Catalogue
- Icarus
- Ideal gass
- Ideal gasslov
- IGY
- Ildkule
- Implosjon
- Infrarødastronomi
- Infrarød stråling
- Inklinasjon
- Institutt for teoretisk astrofysikk
- Interferens
- Stjerneinterferometer også kjent som Michelsons interferometer
- Internasjonal Astronomisk Union også kjent som IAU
- Internasjonal ellipsoide
- Internasjonal jordmåling
- Interplanetarisk
- Interplanetarisk materie
- Interstellar
- Interstellar gass
- Interstellare linjer
- Interstellare molekyler
- Interstellart magnetfelt
- Interstellart støv
- Io (måne)
- Io (asteroide)
- Ion
- Ionisasjon
- Ionosfære
- IQSY også kjent som International Quiet Sun Year
- Irregulær galakse
- Iso- også kjent som ekvi-
- Isotoper
- Isotrop
- Iterasjon
- J (joule)
- Janus (mytologi)
- Janus (måne)
- JD også kjent som juliansk dag
- Jevndøgn
- Jodrell Bank radioteleskop
- Jorda
- Jordas atmosfære
- Jordas dimensjoner
- Jordas flattrykning
- Jordas fremtid
- Jordas banehastighet
- Jordas magnetfelt
- Jordas masse
- Jordas rotasjonshastighet
- Jorda sett fra verdensrommet
- Jordrotasjonens variasjon
- Joule
- Juliansk dag også kjent som JD
- Juliansk kalender
- Juno (mytologi)
- Juno (asteroide)
- Jupiter (planet)
- Jupiter (mytologi)
- Jupiters måner
- K også kjent som kelvin
- Kalender
- Kalender-reform
- Kalenderår
- Kalori
- Karbondioksyd også kjent som CO2
- Karbon-nitrogen-oksygen-syklusen også kjent som CNO-syklusen
- Karl Schwartzschild-observatoriet
- Karlevagn
- Karlsvogna
- Katalysator
- Katastrofal kollaps
- Kelvin
- Keplers 1. lov
- Keplers 2. lov
- Keplers 3. lov
- Keplers harmoniske lov
- Keplers nova
- Kilogram
- Kiloparsec
- Kimmingdalingen
- Kinetisk energi
- Kirchhoffs strålingslov
- Kirchhoffs tre lover
- Kirkwoods gap
- Kitt Peak National Observatory
- Kjempeplanetene
- Kjempestjerne også kjent som kjempe
- Kjerne
- Kjerneskygge
- Kjernetransmutasjon også kjent som atomkjerneomvandling også kjent som kjerneomvandling
- Klassifisere
- Knop
- Knute
- Knutemåned også kjent som drakonisk måned også kjent som drakemåned
- Kohouteks komet også kjent som Kohoutek 1973 f
- Kollimator
- Koma (optikk)
- Koma (kometer)
- Kometer
- Komplementvinkler
- Komponenter av en dobbeltstjerne
- Konjunksjon (astronomi) også kjent som samstilling
- Konstellasjon (stjernebilde)
- Konstellasjon (samstilling)
- Kontaktdobbeltstjerne
- Kopernikanske verdenssystem
- Korona
- Koronagraf
- Koronahull
- Korset
- Sydkorset
- Nordkorset
- Kosmisk bakgrunnsstråling
- Kosmisk mengdeforhold
- Kosmisk stråling
- Kosmogoni
- Kosmologi
- Kosmologiske modeller
- Kosmonaut
- Kowals objekt også kjent som 1977 UB
- Krabbetåka
- Kretsløp
- Kristi fødsel
- Kromosfæren
- Kronograf
- Kronologi
- Kronometer
- K-skallet
- K-stjerne
- Kuleformet stjernehop også kjent som kulehop
- Kullsekkene
- Kullstoff
- Kulminasjon
- øvre kulminasjon
- nedre kulminasjon
- Kunstig måne
- Kunstig planet
- Kvadrant (geometri)
- Kvadrant (astronomisk instrument)
- Kvadratur
- Kvantemekanikk
- Kvanteteorien
- Første kvarter
- siste kvarter
- Kvasarer
- Kvasistellare objekter også kjent som QSO
- Lantanider
- Laser
- Leda
- Lengde
- geografisk lengde
- ekliptikkoordinater
- Lengdegrad
- Leonidene
- Librasjon
- Librasjonspunkter også kjent som Lagrange-punkter
- Lick-observatoriet
- Lillesirkel også kjent som småsirkel
- Limburgia
- Limonitt
- Lineær avstand
- vinkelavstand
- Lokale gruppe
- Lokaltid
- Lukket system
- Luminositet
- Luminositetsfunksjon
- Luminositetsklasse
- Luna (månen)
- Luna-programmet
- Lunar
- Lunar Orbiter
- Lunasjon
- Lunik
- Luni-solar-kalender
- l.y.
- Lyman-serien
- Lyse netter
- Lysende nattskyer
- Lyshastigheten
- Lyskurve
- Lyskvant også kjent som foton
- Lystrykk også kjent som strålingstrykk
- Lysår
- M (mega)
- M (Messier)
- M (absolutt størrelsesklasse)
- m (apparent størrelsesklasse)
- Magellanske skyer
- Magnetiske stjerner
- Magnetiske stormer
- Magnetometer
- Magnetopause
- Magnetosfære
- Magnitude
- Manama
- Mantel
- Mare (månen, Merkur og Mars)
- Mariner
- Mars (planet)
- Mars (mytologi)
- Marskanalene
- Massalia
- Masse-luminositetsrelasjonen
- Massetall også kjent som nukleontall
- Matematisk geografi
- Matrisemekanikk
- Maud (skip)
- Mauna Loa
- Maxwells lov
- Maya kalendersteinen også kjent som Azteker kalendersteinen
- Mayall-reflektoren
- Medusa
- Mega
- Mellomeuropeisk tid
- Melkeveien
- Melkeveisystemet
- Mercury
- Astronomisk meridian også kjent som himmelmeridian
- Geografisk meridian også kjent som jordmeridian
- Meridiangrad
- Meridiansirkel
- Merkur (mytologi)
- Merkur (planet)
- Messiers katalog
- MET også kjent som mellomeuropeisk tid
- Metall
- Metan
- Meteor
- Meteoritt
- Meteorittkratre
- Meteoroide
- Meteorstein også kjent som meteoritt
- Meter
- Meterkonvensjonen
- Metons syklus
- Det metriske system
- MeV
- MHz
- Middag (tidspunkt)
- Middagshøyde
- Middagslinjen
- Middelavstanden
- Middelsol
- Middelsoldøgn
- Middeltid også kjent som middelsoltid
- Midnattssol
- Mikrobølger
- Mikrometeoritt
- Mikrometer (måleenhet)
- Mikrometer (måleinstrument)
- Mikron
- Mile (måleenhet)
- Milliard
- Mimas
- Mira
- Miranda (måne)
- Mizar
- Molekyl
- Molekylspektrum også kjent som båndspektrum
- Monokromatisk
- Morgenstjernen også kjent som Phosphorus
- Moss (ringfjell på Mars)
- Motstilling også kjent som opposisjon (astronomi)
- Mount Wilson-observatoriet
- M-stjerne
- Musene (mytologi)
- Mørketid
- Måne også kjent som satellitt
- Drakonisk måned
- Siderisk måned
- Synodisk måned
- Tropisk måned
- Månedsnavnenes opprinnelse
- Måneformørkelse
- Månen
- Månens askegråe lys
- Månens atmosfære
- Månens avstand
- Månens diameter
- Månens høyde over horisonten
- Månens librasjon
- Månens masse
- Månens massetetthet
- Mennesker på månen
- Månens opprinnelse
- Månens overflate
- Månens struktur
- Månens temperatur
- Måneskjelv
- Nadir
- Najader
- NASA
- Nasjonalgalleriet
- Nattbue
- Natthimmellys
- Naturlig horisont
- Nautisk mil
- Navigasjon
- Nebuliumlinjer også kjent som tåkelinjer
- Nedre planeter
- Neptun (mytologi)
- Neptun (planet)
- Nereid (neptunmåne)
- Nereider (havnymfer)
- Newton (måleenhet)
- Newtons 1. lov også kjent som treghetsloven
- Newtons 2. lov
- Newtons 3. lov
- Newtons gravitasjonslov
- NGC også kjent som New General Catalogue
- Nimbus
- Nippflo
- Nix Olympus også kjent som Olympus Mons
- nm (nanometer)
- Nomenklatur
- Asteroidenomenklatur
- Kometnomenklatur
- Marsnomenklatur
- Merkurnomenklatur
- Månenomenklatur
- Galakse-, stjernehop- og tåkenomenklatur
- Radiokildenomenklatur
- Røntgenkildenomenklatur
- Satellittnomenklatur
- Spektralklassenomenklatur
- Stjernenomenklatur
- Nomenklatur for variable stjerner
- Venusnomenklatur
- Nord-Amerikatåka
- Nordkorset også kjent som Korset
- Nordlys
- Nordover
- Nordpunktet
- Nordstjernen også kjent som Polarstjernen
- Norges geografiske oppmåling også kjent som NGO
- Norsk Astronomisk Selskap
- Norsk normaltid
- Norsk sjømil også kjent som geografisk mil
- Nova
- NP0532 også kjent som National Radio Astronomy Observatory Pulsar, rektascensjon 05h 32m også kjent som pulsaren i Krabbetåka
- N-stjerne
- N-system
- Nukleon
- Nukleontallet også kjent som massetallet
- Nukleosyntese
- Nullmeridianen
- Nutasjon
- Nymfer
- Nymåne
- Ny stil
- Ny stjerne
- Nøytrino
- Nøytrinoastronomi
- Nøytron
- Nøytronstjerne
- OAO også kjent som Orbiting Astronomical Observatory
- Objektivet
- Objektivprisme
- Odin
- Okkultasjon
- Oktav
- Olsok
- Olympos også kjent som Olympen
- Olympus Mons
- Oppløsningsevne
- Opposisjon
- Optisk vindu
- OQ 172 også kjent som University of Ohio's Quasar Catalogue nr. 172
- Orion (mytologi)
- Orion (stjernebilde)
- Oriontåka
- Oslo solobservatorium
- OSO også kjent som Orbiting Solar Observatory
- Osonlaget
- O-stjerne
- Paleozoisk
- Pallas
- Palomarobservatoriet
- Panteon i Roma
- Panthéon i Paris
- Parabel
- Paraboloide
- Parallakse
- Daglig parallakse
- Dynamisk parallakse
- hypotetisk parallakse
- Spektroskopisk parallakse
- Trigonometrisk parallakse
- Årlig parallakse
- stjerneparallakse
- Parallaktisk montering
- Parallellgrad
- Parallellsirkel
- Parameter
- Paris (i gresk sagn)
- Parnassos
- Parsec
- Partiell formørkelse
- Passasje (astronomi)
- Passasje (meridianpassasje)
- Patroclus (asteroide)
- Pauli-prinsippet
- pc
- Pelikantåka
- Penumbra (solflekker)
- Penumbra (halvskygge)
- Penumbraformørkelse
- Perigé
- Perihel også kjent som perihelium
- Periode
- Periodiske system
- Periodeluminositets-relasjonen
- Perseidene
- Perseus (sagnfigur)
- Perseus (stjernebilde)
- Perturbasjon
- Perturbere
- Pfund-serien
- Philosophiae Naturalis Principia Mathematica også kjent som Principia
- Phobos
- Pic du Midi-observatoriet
- Pinsedag
- Pioneer (romsonder)
- Pioneer Venus-prosjektet
- Plancks funksjon
- Plancks konstant
- Planetariske tåker
- Planetarium (mekanisk modell)
- Planetarium (optisk projeksjonsinstrument)
- Planetens lysstyrke
- Planeter
- Planetoide også kjent som asteroide
- Plasketts dobbeltstjerne
- Plasma
- Pleiadene også kjent som Sjustjernen
- Pleione
- Pluto
- Plutos måne
- pm (pikometer)
- p.m. (post meridiem)
- Polakse også kjent som timeakse
- Polardag
- Polaris også kjent som Stella Polaris
- Polarisert lys
- Polarlys
- Polarnatt
- Polarsirkler
- Polarstjernen
- Poler
- Polhøyden
- Polhøydevariasjoner også kjent som polvandring
- Polkalottene (på Mars)
- Populasjon
- Posisjonsastronomi også kjent som sfærisk astronomi
- Posisjonsvinkel
- Positronet
- Post-nova
- Potensialbarriere
- Potensiell energi
- pp-kjeden også kjent som proton-proton-kjeden
- Praesepe
- Pre-nova
- Presesjonen
- Primstav
- Primær formørkelse
- Principia
- Proton
- Proton-proton-kjeden også kjent som pp-kjeden
- Protostjerne
- Prototyp
- Protuberans
- Proxima Centauri
- Ptolemeiske verdenssystem
- Pu også kjent som plutonium
- Pulsar
- Pulserende stjerne
- Påskeberegning jf. syklisk måne
- Påskedag også kjent som påskesøndag
- QSO også kjent som Quasi Stellar Objects
- Ra (mytologi)
- Radarastronomi
- Radarkart
- Radialhastighet
- Radian
- Radiant også kjent som radiasjonspunkt
- Radioastronomi
- Radiokilde
- Radiogalakse
- Radionavigasjon
- Radiostjerne
- Radioteleskop
- Radiovinduet
- Radius vektor
- Rana (ringfjell på Mars)
- Randfordunkling
- Ras al Khaima
- Rayleigh-spredning
- R Coronae Borealis variable
- Refleksjonståke
- Reflektor også kjent som speilkikkert
- Atmosfærens refraksjon
- Refraksjonsloven også kjent som brytningsloven også kjent som Snellius' lov
- Refraktor også kjent som linsekikkert
- Rektascensjon
- Relativ bane
- Relativistisk hastighet
- Relativitetsteori
- spesielle relativitetsteori
- generelle relativitetsteori
- Relativtall også kjent som Wolf-tall
- Retardasjon
- Retrograd bevegelse
- Retrorakett
- Riller (kløfter på månen og Mars)
- Ringfjell
- Ringfjell på Mars
- Ringfjell på Merkur
- Ringfjell på månen
- Ringfjell på Venus
- Ringformet solformørkelse
- Ringtåka
- Roches grense
- Romforskning
- Romsonder
- Rosett-tåka
- Rotasjon
- Bunden rotasjon
- RR Lyrae-variable
- hop-variable
- kortperiodiske cepheider
- R-stjerne jf. C-stjerne
- Rundetårn
- Rupes
- Rutherfords atommodell
- Rydbergs konstant
- Røde flekk
- Rødforskyvning
- Røntgenastronomi
- Røntgenkilder
- Røntgenstråling
- S0-galakse
- Sahas ligning
- Samstilling også kjent som konjunksjon
- Sankthans også kjent som St. Hans
- Sann soltid
- Saros-perioden
- Satellittt
- Saturn (mytologi)
- Saturn (planet)
- Saturns måner
- Schmidt-teleskop
- Schwarzschild radius
- Scintillasjon
- Scutum se Sobieskis skjold
- Secchis spektraltyper
- Sein spektraltype
- Seismograf
- Sekel også kjent som hundre år
- Sekulær
- Sekund
- Selene (månen)
- Selene (mytologi)
- Selenografi
- Senit
- Senitdistanse
- Seyfert-galakse
- Sfærisk
- Sfærisk astronomi
- Sfæroide
- SI
- Siderisk
- Siderisk rotasjonstid
- Sideritt også kjent som jernmeteoritt
- Siderolitt også kjent som jern-steinmeteoritt
- Sidus
- Sikhote-Alin ildkulen
- Silikater
- Singularitet
- Sirius
- Sirklingshastighet
- Sjokkfront
- Sjømil se geografisk mil
- Sjustjernen også kjent som Pleiadene
- Skipstid
- Skuddag
- Skuddsekund
- Skuddår
- Skuddårsdagen ("Verdenskalenderen")
- Skumring
- Skylab
- Småplanet
- Snoopy
- Sobieskis skjold også kjent som Skjoldet
- Société Astronomique de France
- Sola (stjerne)
- Solas alder
- Solas avstand
- Solas diameter
- Solas hastighet
- Solas parallakse
- Solas radiostråling
- Solas vinkeldiameter
- Solaktivitet
- Solarkonstanten
- Solar vind også kjent som solvind
- Solas pyramide
- Solatmosfæren
- Solceller
- Soldagen
- Soldøgn
- Solenergi
- Solfjerne også kjent som aphel
- Solflekk
- Solflekkmagnetisme
- Solflekksyklusen
- Solformørkelse
- Sollys dag
- Solnære også kjent som perihel
- Solskive
- Solspektret
- Solsystemet
- Solsystemets opprinnelse
- Soltid se sann soltid se middeltid
- Soltårn også kjent som tårnteleskop
- Solur
- Solvind også kjent som solar vind
- Solvogn
- Sommerdagen
- Sommerhalvåret
- Sommersolverv
- Sommersolvervspunktet
- Sommertid
- Sonetid
- Sort dverg
- Sort hull
- Sort legeme
- Sort stråling
- Speilkikkert også kjent som reflektor
- Spektralklasse også kjent som spektraltype
- Spektrallinjer
- Spektraltype også kjent som spektralklasse
- Spektrograf
- Spektrogram
- Spektroheliograf
- Spektrum
- Spicules
- Spiralarm
- Spiralgalakse
- Spiraltåke også kjent som spiralgalakse
- Springflo
- Sputnik (satellittserie)
- Spörers lov
- sr (steradian)
- S-stjerne
- Stangspiral
- Steady-state-teorien også kjent som Stasjonær-tilstand-teorien
- Stefan-Boltzmanns lov
- Stella også kjent som stjerne
- Stella Polaris også kjent som Polarstjernen
- St. George (krater på månen)
- St. Hans
- Stjerne
- Stjernebilde
- Stjernedøgn også kjent som tropisk døgn
- Stjernehop se galaktisk stjernehop se kuleformet stjernehop
- Stjernekart
- Stjernekatalog
- Stjernenes diameter
- Stjernenes masse
- Stjerneskudd
- Stjerneskuddsverm
- Stjernetid
- Stjernetåke
- Stjerneutvikling
- Stjernevind også kjent som stellar vind
- Stonehenge
- Storsirkel
- Stratosfæren
- Stratus også kjent som tåkesky
- Strålingsbelter
- Strålingstrykk også kjent som lystrykk
- Styx (mytologi)
- Størrelsesklasse også kjent som størrelse se apparent størrelsesklasse se absolutt størrelsesklasse se bolometrisk størrelsesklasse
- Støystorm
- Sublimasjon
- Superkjempe
- Supernova
- Supernovatåke
- Supersonisk
- Surstoff
- Sydkorset
- Syene
- Syklisk måne
- Syklus
- Syncom
- Synkrotronstråling
- Synodisk
- Syrtis major
- Syzygier
- Sørpunktet
- Taffelberget
- Tangentialhastighet også kjent som transversalhastighet
- Taurus A også kjent som Krabbetåka
- Teleskop se reflektor se refraktor
- Teleskopisk
- Tellurisk
- Temperatur
- Absolutt temperatur
- Effektiv temperatur
- Fargetemperatur
- Kinetisk temperatur
- Tempest (skuespill)
- Temporaltime også kjent som årstidstime
- Temporær stjerne gammel betegnelse nova
- Teotihuacan-pyramiden
- Terminator
- Termisk
- Termodynamisk likevekt også kjent som termisk likevekt også kjent som varmelikevekt
- Termometer
- Termonukleære reaksjoner
- Termopause
- Terra (jorda)
- Terra (månen)
- Terrestrisk
- Terrestriske planeter
- Tesla
- Tetthet
- stjernetetthet
- massetetthet
- strålingstetthet
- Themis se Saturns måner
- Thuban
- Tidevann
- Tidevannskraft
- Tidsdifferensfaktoren
- Tidlig spektraltype
- Tidsjevning
- Tidsmeridian
- Tilbakegående bevegelse også kjent som retrograd bevegelse
- Tilia (asteroide)
- Timesirkel
- Timevinkel
- Titan (måne)
- Titanene
- TNT også kjent som trinitrotoluen
- Tomme
- Topografi
- Tor (mytologi)
- Totaliteten
- Tranquillity Base
- Transistor
- Transversalhastighet også kjent som tangentialhastighet
- Treghetsloven også kjent som Newtons 1. lov
- Triangulering
- Trifidtåka
- Trigonometrisk parallakse
- Trillion
- Trippel-alfa-reaksjonen
- Triton (måne)
- Trojanere (asteroider)
- Tropisk rotasjonstid
- tropisk omløpstid
- Troposfæren
- Trucial Oman også kjent som Piratkysten også kjent som Sjørøverkysten
- T Tauri
- Tunguska-ildkulen
- Tunneleffekt
- Turbulens
- Tusmørke
- Astronomisk tusmørke
- nautisk tusmørke
- borgerlig tusmørke
- Tycho (ringfjell)
- Tycho Brahes nova
- Tyngdekraft
- Tyngdens akselerasjon
- Tyrens røde øye også kjent som Aldebaran
- Tåkelinjer også kjent som nebuliumlinjer
- Tåker
- galaktiske tåker
- ekstragalaktiske tåker
- planetarisk tåke
- emisjonståker
- refleksjonståker
- Tåkestadiet
- Tårnteleskop
- UBV-systemet
- UFO
- UHF
- UHURU (amerikansk satellitt)
- Ultrafiolett astronomi
- Ultrafiolett stråling
- Umbra (solflekker)
- Umbra (kjerneskygge)
- Undiner se nymfer
- Universal Time også kjent som verdenstid
- Universet også kjent som verdensaltet
- Universets ekspansjon
- Unnslipningshastighet også kjent som unnvikelseshastighet
- Atomur
- Kvartsur
- Urania (astronomiens gudinne)
- Uraniborg også kjent som Uranienborg
- Uranographia
- Uranus (planet)
- Uranus (mytologi)
- Uratomet
- UT
- UTC også kjent som koordinert verdenstid
- Utopia Planitia
- UV Ceti-stjerner
- UV-stråling også kjent som ultrafiolett stråling
- V2-raketter
- Valles Mariners
- van Allen-beltene
- Vandrestjerner også kjent som planeter
- Vannstoff
- Vannur
- Variabel stjerne også kjent som foranderlig stjerne
- Ven
- Vendekrets
- Venera
- Venus (mytologi)
- Venus (planet)
- Verden
- Verdensaksen
- Verdenskalenderen
- Verdenssystem
- Det ptolemeiske verdenssystem
- Det kopernikanske verdenssystem
- Tycho Brahes verdenssystem
- Verdenstid også kjent som Greenwich-tid
- Koordinert verdenstid
- Vertikalsirkel
- Vesta (asteroide)
- Vesteuropeisk tid også kjent som Greenwich-tid
- Vestover
- Vestpunktet
- Viking (romskipserie)
- Viking Orbiter
- Vindu (spektralområde)
- Vinkelavstand
- Vinterdagen
- Vinterhalvåret
- Vintersolverv
- Virgohopen
- Visuell
- Visuelt spektralområde
- Vollslette
- Voyager-prosjektet
- Vulkan (hypotetisk planet)
- Vårjevndøgn
- Vårjevndøgnspunktet
- Vårpunktet også kjent som vårjevndøgnspunktet
- Værpunktet også kjent som vårjevndøgnspunktet
- Watt
- Westminster Abbey
- Wiens lov
- Wotan (Odins tyske navn)
- W-stjerner
- W Ursae Majoris-stjerner også kjent som kontaktdobbeltstjerner
- W Virginis-variable
- Yerkes-observatoriet
- Zeiss
- Zelenchukskaya-observatoriet
- Zeemaneffekt
- Zevs
- Zodiakallys
- Zodiakus også kjent som Dyrekretsen
- Æon (en milliard år)
- Æra
- Kristelige æra
- Jødiske æra
- Muhammedanske æra
- Østeuropeisk tid
- Østover
- Østpunkt
- Å (ångstrøm)
- Åpen stjernehop også kjent som galaktisk stjernehop
- Åpent system
- 1
- 2
- Borgerlig år
- Kalenderår
- Kosmisk år
- Platonisk år
- Siderisk år
- Tropisk år
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Ringnes, Truls S. (1978). Klassisk og moderne astronomi. Aschehoug.