Mjød

Mjød er en eldgammel alkoholholdig drikk, kanskje verdens eldste, laget med honning, vann og gjær, og i motsetning til øl er den laget uten bruk av korn og med en helt annen fremstillingsmåte. I ølproduksjon må kornet både maltes og meskes, så stivelsen omdannes til sukker som utløser gjæringen. I mjød inngår råvarene direkte i gjæringen, så mjød har mer felles med vin enn med øl.^[1] Mjød kan krydres med humle, som også forlenger holdbarheten, nellik og ingefær.^[2]

Ordet «mjød» er avledet av norrønt mjǫðr, og stammer i likhet med engelsk mead og russisk mjod (мёд)^[3] fra protoindoeuropeisk *medhu- «honning», «søt drikke» - men er ikke beslektet med middelengelsk meþeglin som ble til Chaucers ord meeth,^[4] som han kaller mjød i Canterbury Tales.^[5]

Mjødurt er en krydderplante som fikk sitt navn fordi den ble mye brukt til å sette smak på oldtidens mjød.^[6] At folk tenker seg mjød som en fyldig og søt drikke, skyldes at de fleste mjødprodusenter i moderne tid lager tradisjonell mjød som er søt og alkoholsterk. Men mjød kan ha varierende smak som avhenger av tilsetninger og lagring.^[7]

Keramikk fra Nord-Kina fra rundt 7000 f.Kr. inneholder kjemiske spor av gjæret honning, og på Kreta er det funnet spor etter en honningdrikke fra rundt 8000 f.Kr.^[8] I antikkens Hellas kalles mjød «ambrosia» eller «nektar», ansett som «gudenes drikke» som dryppet ned til menneskene i form av dugg, og ble samlet inn av biene. I keltisk mytologi berettes om en elv av mjød som renner gjennom paradiset, mens angelsakserne regnet mjød som en kilde til kunnskap, lyrikk og udødelighet.^[9]

I Norge og Skandinavia er mjød kjent som vikingenes festdrikk, men i vikingtiden måtte enten mjød eller honning importeres, så det har vært en kostbar drikke reservert for de rikeste.^[10] Birøkting ser først ut til å ha begynt i Norge på sent 1700-tall, og det er først etter den tid man fikk en norsk tradisjon for å lage mjød, og bare i Østfold og deler av Akershus.^[11] Birøktere har typisk vært nødt til å selge honningen, og selv bare lage mjød av honning som satt igjen på vokskakene.^[12]

I norrøn mytologi omtales mjød spesielt i sagnet om jotnen Suttungs mjød som Odin stjal tilbake til æsene.

Christian 3. bestilte 66 tønner mjød fra sine lensherrer for å dekke hoffets behov. På samme tid hadde Gustav Wasa 64 tønner mjød lagret på Gripsholm slott alene. ^[13] Uttrykket «Suttungs mjød» betegnet diktningens gave, jfr «Suttung-bevegelsen» som Ingeborg Refling Hagen tok initiativ til i 1948.^[14]

Mjød ble mindre populært fra 1700-tallet,^[15] men opplever i nyere tid en renessanse som håndverksprodukt.^[16] Noen merker selges på Vinmonopolet. I utlandet finnes et bredere spekter av alkoholholdige drikker under navnet mjød.

• Crane, Eva (1999). The World History of Bee Keeping and Honey Hunting. London: Routledge. ISBN 0415924677. 
• Garshol, Lars Marius (15. april 2018). «Mead: a Norwegian tradition?». Larsblog. Besøkt 24. oktober 2020. 
• Garshol, Lars Marius (2016). Gårdsøl: det norske ølet. Oslo: Cappelen Damm. ISBN 978-82-02-51746-5. 
• Garshol, Lars Marius (2020). Historical Brewing Techniques: The Lost Art of Farmhouse Brewing. Boulder, Colorado: Brewers Publicatins. ISBN 978-1-938469-55-8. 
• Notaker, Henry (1993). Ganens makt: norsk kokekunst og matkultur gjennom tusen år. Oslo: Aschehoug. ISBN 82-03-26009-8. 
• Moe, Dagfinn; Oeggl, Klaus (1. september 2014). «Palynological evidence of mead: a prehistoric drink dating back to the 3rd millennium». Vegetation History and Archaeobotany volume. 23: 515-526. doi:10.1007/s00334-013-0419-x. 

• Oppskrift på mjød Arkivert 5. juli 2016 hos Wayback Machine. Ølportalen