Hopp til innhold

Shivaisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Shiva regnes som den øverste guddomen i shivaismen.
Shivas trefork, et shivaistisk symbol.

Shivaisme (sanskrit: शैव पंथ; Śaiva paṁtha) er den eldste av de tre hovedretningene innenfor hinduismen; de andre er vaishnavisme og shaktisme.[1]

Shivaismens tilhengere kalles shaivaer og også saivaer eller saivitter, og regner Shiva for å være den øverste guddommen,[2] og de tror at Shiva er alt og i alt; skaperen, opprettholderen, ødeleggeren, opplyseren og skjuleren av alt som er.

Shivaisme har hovedsakelig spredt seg rundt i India og i Nepal og Sri Lanka, men har også blitt praktisert i deler av Sørøst-Asia, spesielt Malaysia, Singapore og Indonesia. Viktige shaivistiske retninger inkluderer pashupatashivaisme, kashmirshivaisme, shaiva siddhanta, sidda siddhanta, lingayatisme og shiva advaita. Disse kan deles inn i puraniske og ikke-puraniske retninger.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ (no) «hinduisme» i Store norske leksikon
  2. ^ Rian, Dagfinn (1999). Verdensreligioner i undervisningen. Universitetsforl. s. 86. ISBN 8200129225.