Hopp til innhold

Hefaistos

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hefaistos, etter et maleri av Rubens

Hefaistos (gresk Ἥφαιστος Hêphaistos) var en gresk gud hvis romersk ekvivalent var Vulkan; han var guden for teknologi, smeder, håndverkere, mekanikere, billedhuggere, metall og metallurgi, og ild. Han ble tilbedt i alle industrielle sentre i antikkens Hellas, spesielt i Athen.

Selv om hans smie tradisjonelt lå i hjertet av Lemnos, ble Hefaistos fort identifisert av greske kolonister syd i Italia med vulkangudene Adranus av Etna-fjellet og Vulcanus av Lipara-øyene, og hans smie flyttet seg hit av poetene. Apollonios fra Tyana fra det første århundre skal ha observert at det er mange andre fjell over hele jorden som står i ild, og at vi aldri kommer til å bli ferdig med det hvis vi tilegnet dem giganter og guder som Hefaistos. (Apollonios fra Tyanas Liv, bok v.16)

Hefaistos og hans bror Ares var sønner av Hera, med eller uten innblandingen av Zeus. I klassiske og senere fortolkninger fødte Hera ham alene, i sjalusi mot Zeus selvstendige fødsel av Athene. Ettersom Athene også sies å ha blitt født av Metis inni Zevs, og da Hera er eldre enn Zeus, kan myten være en inversjon. I noen versjoner av Athenes fødsel, trer gudinnen inn i verden etter at Zeus' hode sprekker opp på grunn av en hammerslående Hefaistos (men også Prometheus har hatt denne rollen). Uansett er gudinnen for visdom og krig og smiens gud som lager krigsvåpnene sammenkoblet. I Attika ble Hefaistos og Athene Ergane (Athene som skytshelgen for håndverkere og mekanikere) beæret ved en festival kalt Chalceia på den 30. dagen av Pyanepsion. Hefaistos smidde mange av Athenes våpen, sammen med våpen til resten av gudene og til og med noen få dødelige som han tok oppdrag fra, deriblant Akilles, via dennes mor, Thetis.

Det doriske Hefaisteion, Athens agora

Hefaistos ble født stygg og forkrøplet og hans forskrekkede mor kastet ham ned fra Olympen. Han landet i havet og ble tatt hånd om av nereiden Thetis.

Han hevnet seg på Hera ved å lage en gyllen trone til henne som var slik at hun ikke kunne reise seg igjen etter at hun hadde satt seg. Gudene ba Hefaistos komme til Olympen å sette Hera fri, men det nektet han inntil vinguden Dionysos skjenket han full og fikk ham med seg døddrukken på et esel. Hefaistos satte til slutt Hera fri mot å få Afrodite til ekte. Ekteskapet var ikke spesielt vellykket. Afrodite bedro ham med tallrike elskere. Den mest kjente av disse var krigsguden Ares. Engang tok Hefaistos sin kone og Ares på fersk gjerning i ektesengen etter at solguden Helios hadde sladret på dem. Han fanget de elskende med et spesiallaget nett, og ydmyket dem deretter over for de andre gudene. I andre fortellinger er Dionysos assosiert med andre kvinner, som Charis, en av gratiene.

Hefaistos var en populær gud, fordi han ble regnet som hjelpsom og rettferdig. Det var også han som smidde gudenes våpen, deriblant lynspydet for Zevs.

Kjennetegn

[rediger | rediger kilde]

Hefaistos er som eneste gud i det greske panteon lam. Det er derfor sjelden han står i avbildinger, om enn det også hender (se bildet). Hefaistos er som oftest avbildet med smieverktøyene, som oftest hammer og tang, og gjerne en ambolt. Når Hefaistos ikke sitter ved smia, sitter han ofte på et esel, jamfør historien ovenfor.


Theoi Greek Mythology Greek Mythology link